1 år med hengekøye

For akkurat 1 år siden hadde jeg min aller første natt i hengekøye. Selv om den første natta i hengekøya ikke var den aller beste, bestemte jeg meg raskt for at jeg ville prøve å ta med hengekøya og overnatte minst en natt ute hver måned året gjennom. Ikke visste jeg hvilke utfordringer jeg ville stå overfor, men med gradvis overgang fra sommer til høst og så til vinter følte jeg at dette var en overkommelig utfordring.

Mai 

I mai på min aller første tur, dro jeg sammen med Elin fra Reisehjerte, opp til Fagervann i Nordmarka. Dette er et lett tilgjengelig vann bare 2,5 km fra parkeringsplassen på Skar i Maridalen. Et sted med lett tilgjengelighet er naturlig nok også populært. Læringskurven på overnatting ute med matlaging på primus, bål og hva man skal kle på seg for å klare å nyte kvelden, var bratt. Uerfarne som vi var, hengte vi opp hengekøyene på skyggesiden når det kom til kveldssol, men var sjeleglade da vi ble vekket av morgensol neste morgen. Vi var begge enige om at morgensol trumfer kveldssol.

Hele turen kan du lese om i dette innlegget: På min aller første tur med hengekøye i Nordmarka

Juni

Bare en uke etter den første overnattingen ute i friluft, var jeg klar igjen. Denne gangen pakket jeg sakene og kjørte til Hadeland, et sted jeg har bodd noen år i barndommen og fortsatt har familie boende. Jeg fikk tips fra lillebror som viste meg et superfint sted langt fra allfarvei. Han hadde med seg tvillingene jeg er tante til og hunden Cindy. Sammen lagde vi kanelboller på primus og jeg ble en svært så populær tante blant 4-åringene.

Når kvelden nærmet seg, dro lillebror og tvillingene hjem til egen seng, men jeg var så heldig å få beholde Cindy. Også denne gangen var Elin med meg og vi lagde middag og koste oss med vin i selskap med både myggen og Cindy. 

Juli

Man trenger ikke alltid være borte så lenge for å få en fin fin tur. I juli møtte jeg Elin en helt vanlig hverdag etter arbeidstid. Vi tar bilen inn til Movatn i Maridalen og camper ved den ene vannet der. Vi har fått dilla på å lage god mat på primus og disker opp et skikkelig digg måltid vi kan nyte i det fri. Myggen har kommet for å bli, men et lite bål ved vannkanten sørger for å holde den sånn greit på avstand.

Vi begynner å få dreisen på å sove i hengekøya og sover lengre og lengre for hver gang. Vi nyter en deilig frokost før vi pakker sekken, drar tilbake til byen for å gjøre oss klare for en arbeidsdag. 

Juli var varm og deilig og jeg hadde et behov for å komme meg ut i marka, men plutselig var jo alle vennene mine på ferie et eller annet sted. Jeg ville ikke la mangelen på hengekøyebuddies hindre meg å overnatte ute, så jeg pakket sekken og bestemte meg for at jeg skulle tøye min egen komfortgrense: jeg skulle overnatte alene ute i marka i hengekøye for aller første gang.

Jeg valgte meg et sted jeg visste det kom til å være folk, nemlig Aurevann i Lillomarka. Da ville jeg liksom ikke være helt alene. Å være alene på tur gir deg masse tid til å tenke. Jeg tilbrakte kvelden med bading, matlaging, lesing i bok og jeg opplevde en helt fantastisk solnedgang. Kvelden gikk så fort at jeg ikke tenkte på at jeg var alene. Og å kjede meg rakk jeg ikke i det hele tatt… Morgenen etter ramlet jeg nærmest ut av hengekøya og ut i vannet. For en opplevelse dette var! 

Hele opplevelsen om hvordan det var å dra alene på overnattingstur med hengekøye i marka for aller første gang, kan du lese om i dette innlegget: På min første alenetur med hengekøyeovernatting i Oslomarka

I juli skulle jeg faktisk få til hele 3 overnattinger i køya. Jeg møtte lillebror og tvillingene igjen, samt min eldste nevø, så da hadde jeg hele gjengen jeg er tante til, samlet. Også denne gangen var vi på Hadeland. Lillebror vet om så mange fine steder, så vi dro til et sted det også var fint å sette opp telt, siden de andre skulle sove i det.

Som du ser, går det fint ann med 3 tantebarn i en hengekøye fra Amok.

August

For å si det sånn. Jeg storkoste meg så mye alene på turen i juli, så jeg startet måneden med nok en alenetur. Denne gangen ville jeg enda lenger inn i marka og være helt alene slik at jeg fikk pushet komfortsonen min enda et par hakk. Jeg kikket på kartet og fant et idyllisk vann i Lillomarka og pakket igjen sekken for en alenenatt ute i marka. Tross at jeg var hakket mer var for lyder, var jeg strålende fornøyd med at jeg trivdes så godt alene på tur. 

I slutten av august tok jeg turen sammen med Elin til Grefsenkollen. For første gang fikk jeg testet tarpen siden det var meldt litt nedbør. Akkurat denne kvelden var det også en del vind, så tarpen gjorde nytten sin som vindbeskytter også. 

Fra hengekøya på Grefsenkollen kunne vi nyte utsikt over hele Oslo. Utkikkspunktet på Grefsenkollen er lett tilgjengelig, så her tror jeg nesten du aldri vil være alene selv midt i uka. 

Å dra på hengekøyetur en gråværsdag har også sin sjarm. De mørke skyene gir en ekstra mystisk stemning og det er ekstra kos å unne seg varme vafler til frokost. Vi skorter ikke på kosen selv om været ikke er det beste!

September

I september tok jeg turen utenfor Oslo. Sammen med min turvenninne Kari tok vi turen til Fenstad for å besøke hennes venninne Anne Kristin som driver med nærturisme. Vi går inn til et helt spesielt sted der Anne Kristin har satt opp en liten tømmerkoie som leies ut. På en liten odde er vi helt for oss selv. Vi koser oss med bål og varme lapper med syltetøy før vi legger oss. Min første natt i hengekøye i minusgrader og jeg begynner å bygge meg opp for kaldere turer.

Hele turen til Fenstad kan du lese om her: På hengekøyetur i utmarka i Fenstad

Oktober

Målet var nok en kortreist tur og denne gangen er både Kari og Elin med. Vi tester svært kortreiste turer og målet er Trollvann rett ved Grefsenkleiva. Tross at dette er et populært turområdet, finner vi oss en liten krok for oss selv. Svært kortreist er etter egen definisjon at det er ganske enkelt å komme hit hjemmefra samt at gangaavstand fra bilen er så kort at du også kan frakte med deg egen ved. Og ved til bål er et must når du er i slutten av oktober. 

November

Planen i november ble brått endret da ryggen til Elin ikke vil bli med på hengekøyeovernatting. Vi var nå i den kanskje mørkeste og kjipeste måneden, og en utenatt alene i svarteste skogen virket litt skremmende. Heldigvis kom vi frem til en finfin løsning. Elin kunne fint bli med på tur, så vi dro til et foreløpig litt hemmelig sted i Lillomarka. Her fyrte vi opp bål og spiste Elins hjemmelagede bacalao til middag og brownies til dessert (også bakt av Elin). Siden dette var en lørdagskveld, hadde jeg invitert en annen venninne opp på middag også. Hun var dog litt skeptisk til å spise middag ute i mange minus når alternativet var innendørs i varm stue, men når hun satt der foran bålet var konklusjonen at dette var skikkelig idyll og bare kos.

Utover kvelden dro de andre to hjem og jeg var klar for min første vinternatt ute alene. Jeg sov som en stein i 12 minus og før jeg visste ordet av det, var Elin tilbake i campen for å spise frokost med meg. Siden det var 1. søndag i advent syns vi det var litt ekstra stas å spise risengrynsgrøt til frokost foran bålet. 

Overraskelsen til Elin var adventsgave; et par hjemmesydde votter, noe hun satte stor pris på.

Desember

Etter adventsfrokosten vår helgen før, bestemte vi oss for at vi skulle ha en skikkelig juletur. Vi tok derfor turen til Totenåsen og DNT-hytta Gamle Torsætra. Her brukte vi hytta som base, men overnattet utendørs. Når mørket seg på og det ble kveld, tok vi med oss alt ut og rigget oss til i campen. Ingen juletur uten julelys og nisse, så vi pyntet og sto i. Og gjett om det ble koselig da. 

Hele turen fra Totenåsen kan du lese om her: Julecamping på Totenåsen

Januar

Tidenes mest triste januar. Ihvertfall hvis du er glad i å gå på langrenn. Jeg hadde håpet å kunne spenne på meg skia og gå langt inn i marka, men ikke i år. 

Som frivillig i DNT har jeg tilsyn på en av markas hytter. I forbindelse med en tur opp til denne hytta, planla jeg også at jeg kunne tilbringe natta ute. Yr hadde meldt mye nedbør, men jeg tenkte at da får jeg testet om utstyret holder ihvertfall. Jeg møter Kari etter arbeidstid og vi kjører inn til Movatn der vi parkerer bilen. Vi har 3 km på sti i bekmørket foran oss, men heldigvis kjenner vi stien godt. Når vi ankommer hytta, går vi litt videre for å finne et sted å henge opp køyene. Godt gjemt i den mørke skogen finner vi en koselig liten plass. Det skal vise seg å regne hele denne januarnatta og tarpen gjorde jobben sin og holdt meg tørr. Min første natt i skikkelig drittvær rett og slett! 

Februar

For første gang siden jeg begynte med hengekøyeturene, drar Elin og jeg tilbake til et sted vi har vært før, nemlig Grefsenkollen utkikkspunkt. Selv om dette er et ekstremt populært sted, er det verdt å ta turen hit. Ihvertfall hvis du digger utsikt! Yr hadde lovet skyfri himmel og sol, og herfra er solnedgangen magisk. Mange kommer hit bare for å nyte solnedgangen for så å dra hjem igjen. Det kan derfor være folksomt ved solnedgangstider, for så å bli stille en times tid etter dette. 

Mars

I mars ble plutselig ingenting lov og det var å holde seg hjemme som gjaldt. Med en uviss hverdag og et hue fullt av for mye informasjon om koronaviruset, var det deilig å bare ta en dagstur for å koble av litt. Sammen med Elin tok jeg turen til Nedre Blanksjø like ved Sognsvann. Vi lagde mat på primus og pakket så igjen sakene og dro hjem. Et deilig avbrekk i den kaotiske hverdagen som plutselig hadde oppstått.

Så visste vi litt mer og trenden med å overnatte i hengekøye tok helt av! Nå gjaldt det ihvertfall å prøve å finne seg noen trær der ikke alle andre dro. Litt spontant dro jeg til et fint sted i Lillomarka med knallfin utsikt over Oslos østkant. Kari hadde bursdag og det var litt ekstra stas å feire den med en hengekøyeovernatting i marka.

Her våknet jeg til morgensol og fuglekvitter og spiste hjemmelagde scones laget på primus, til frokost. 

April

I april kom påsken og våren med storm. På grunn av hytteforbud var jo plutselig hele Oslo hjemme i påsken og marka krydde av folk som hadde hivd seg på hengekøyetrenden. Jeg valgte derfor å legge månedens overnattingstur til uken etter påske. Sammen med tur- og treningsvenninne Mette, bestemte vi oss for å gå Flyktningeruta fra Skullerud til Enebakk med innlagt overnatting i hengekøya. 

Dette skulle derfor bli min første skikkelige langtur med hengekøya. Med stor sekk og mye energi, la vi derfor ut på det som skulle bli en helt fantastisk tur. Det ingen av oss ante, var at vi skulle klatre like mange høydemetre som turen over Besseggen – 2 dager på rad! 

Hele innlegget med turbeskrivelse fra Flyktningeruta finner du i dette innlegget: Flyktningeruta i Østmarka – fra Skullerud til Enebakk

Mission completed!

Med denne turen klarte jeg prosjektet mitt med å ha en overnatting i hengekøye minst en natt hver måned året gjennom! Hele 15 netter i køya fikk jeg, samt en deilig dagstur. Hver måned, sin sjarm! Jeg har lyst til å fortsette med prosjektet i nye 12 måneder. Klarer jeg å finne 12 nye steder å overnatte tro?