Titicacasjøen finner du i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at det er litt vrient å fastsette en grense over et vann, så derfor sier Peruianerne at 60% av Titicacasjøen er peruiansk og 40% boliviansk. Snakker du derimot med en fra Bolivia, sier han selvfølgelig det motsatte. Det som ingen er i tvil om, er at dette er verdens høyeste beliggende navigerbare innsjø. Vi er nå i Puno på 3.812 moh, og her er det ikke akkurat varmt om morgenen.
Innpakket i dunjakke og varme skjerf, tar vi en sykkeltaxi ned til kaia. Vi skal ut å besøke noen av øyene i denne gigantiske sjøen, og en av de er øya Taquile. Kan lett forveksles med tequila, som er noe helt annet. Navnet er i hvert fall lett å huske.
Vi går i land på det som ser ut som en rolig øy med noen hus histen og pisten. En eldre herremann kommer vandrene.
”Ser dere lua til denne herren” – sier guiden.
Den har han strikket selv. På denne øya lærer alle gutter seg å strikke fra de er 8 år. Guiden stopper denne karen og vi får se på lua som han har strikket. Den er strikket så tett at lua kan holde på vann! Det er viktig i forhold til den kommende ektefellen. Jo tettere strikket, jo bedre kvalitet og desto bedre mann er du! Den kommende svigerfaren gjør testen. Har du gjort et godt håndverk med lua, blir brura di! Luene er forskjellige. Har du lue som er hvit øverst, betyr det at du er singel. Så, når du gifter deg må du altså strikke ny lue. Denne skal være rød hele veien samt ha flere finurlige detaljer.
Etter en liten runde på øya, ender vi på et lite gårdstun der vi får se mennene i full sving med strikketøyet. Jeg er selv glad i å strikke og syns det er fasinerende å se gutta boys sitte å strikke samtidig som skravla går. Og de strikker fort! På pinner som er tynne som strå. Etter litt informasjon om hverdagslivet på øya åpner disse strikkekarene sine salgsboder. Alt på bordet er strikket av disse mennene. Til Peru å være er nok prisene litt tilpasset oss turister, men jeg syns alltid det er en god ting å støtte lokalbefolkningen, så jeg kjøper med meg et par fingervanter.
Så hva gjør damene? Jo, de spinner ulla og farger det med grønnsaker og mineraler slik at mennene får garn til strikkeprosjektene sine. Men de gjør også noe håndarbeid. De vever de flotte beltene som mennene går med. Og de vever uten oppskrift. Alt tar de fra hodet. Når du ser på det detaljrike stykke av et belte, er det vanskelig å ikke la seg imponere.
Guiden vår forteller at det er 3 enkle regler som skal følges på øya.
Ama sua, ama llulla, ama qhilla
På det lokale språket betyr dette ikke stjel, ikke lyv og ikke vær lat. Hvis alle følger disse 3 enkle reglene, burde jo dette være et aldri så lite paradis?
På Taquile lever de av jordbruk og fiske, og i nyere tid har de også begynt å leve av turismen. Den er heldigvis regulert slik at øya ikke blir nedrent av turister. Det er vanlig at familiene her har sauer i tillegg til kuer og høner. Hunder så vi ingen av. Vi fikk vite at hundene bråker for mye, så de har valgt å holde seg til katter. Skal du komme deg rundt på øya som er på knappe 6 kvadratkilometer, må du bruke føttene. Og det er ikke bare bare når du befinner deg på rett over 4000 moh. Du merker det i grunn ganske fort hvis du skal småløpe litt eller gjøre noen byks opp en trapp. Det er det akutte behovet for ekstra luft som stadig minner deg på det.
Utsikten fra øya er fantastisk. Du ser sjø så langt øye ser, og på klare dager ser du over til Bolivia. Fjellene du skimter i horisonten på bildet under, er i Bolivia.
Fakta om Titicacasjøen
- Arealet på Titicacasjøen er 8.372 kvadratkilometer. (Til sammenligning er det ca på størrelse med hele Aust-Agder)
- Titicacasjøen er Perus andre mest populære turistattraksjon, etter Machu Picchu.
- I dag lever de av turistene som kommer til øya, men de har allikevel holdt godt på tradisjonene sine. Taquile er derfor satt opp på UNESCOS liste over verneverdig kulturarv.
- De drøye 2000 innbyggerne på øya kalles Taquileños og snakker det lokale språket quechua, men flere kan også spansk.
- Du kommer deg til Taquile med båt fra Puno. Båtturen tar ca 2 timer avhengig av type båt. Flere båter bruker også lengre tid, så sett av en hel dag til denne utflukten.
Har du gått glipp av mine tidligere innlegg fra Peru? Alle innleggene finner du samlet her.
Jeg har hørt så mye om sivøyene, men det var fint å lese litt om en annen øy i Titicacasjøen. Vittig at luene avgjør hvor bra mannen er 😀
Jeg kom egentlig ganske uforberedt til Titicacasjøen, så jeg var ikke helt klar over hvilke øyer vi skulle besøke. Vi var innom sivøyene også, men Taquile var den øya jeg likte best (hvorvidt det går an å sammenligne en ekte øy med en sivøy da 🙂 ) Jeg så ikke en eneste mann på øya uten lue, så denne tradisjonen tviholder de visstnok godt på.
Super spændende læsning, Elisabeth. Griner endnu ved tanken om at de skandinaviske mænd alle skulle sidde og strikke 🙂 Sjov tanke. På dine billeder ser det ud til at være et smukt sted. Tak fordi du delte det med os andre. Altså griner endnu over det med at mændene strikker, en meget utænkelig ting at mændene i vores lande sad i et tog og strikkede.
He he, du sier noe! Jeg klarer ikke engang å forestille meg at skandinaviske menn sitter og strikker (utenom Arne og Carlos da, de populære strikkedesignerne fra Norge og Sverige). Og de strikket avanserte mønstre helt uten oppskrift, det imponerte meg ganske mye 🙂
Det såg ganske kaldt ut på de første bildene, men det ordnet seg vell når solen og eventyret skred fremover.
Så utrolig kult at de gutta strikker! Ingen dum ting å kunne. Morsomt at det har regler på luene. Akkurat som vi har på bunaden rød strømpebukse ugift, svart strømpebukse gift (Sunnmørsbunaden), vet ikke om det er så mange som bryr seg om det i Norge Lenger.
Såg ut som flott håndverk og det er jo flott å støtte!! 🙂 Og ikke minst en veldig rik opplevelse å få med seg. Takk for at du delt!
Hei Pauline! Ja, det var veldig kaldt den dagen. Det hadde visst vært nede i 7 minus den natta. Det var varmt i sola, men jeg hadde ikke klart meg uten tynn dunjakke i dette området. Nei, vi i Norge holder nok ikke så beinhardt på de gift/ikke gift-tradisjonene. Egentlig litt synd.
Jeg må se til å komme meg til Peru, det lokker mer og mer!
Jeg så forresten strikkende menn også i Kambodsja, men ikke like organisert som det du beskriver. Mer en her og en der ved templene i Angkor
Ja, la Peru bli din neste store reise. Du vil ikke angre! Jeg vil i hvert fall tilbake! Så moro at du oppdaget strikkende menn i Kambodsja. De så jeg ikke noe til da jeg var der. De er nok en utdøende rase tror jeg 🙂 (Bortsett fra på Taquile da… he he)
Hei, Elisabeth. Dette var interessant å lese om ? Fine bilder!
Takk for det Reiselykke 🙂
Så utrolig kult med de strikkende mennene 😀 Ganske annerledes fra her hjemme. Taquile er så sykt sjarmerende! Flotte bilder!
Hei Renate og takk for det 🙂 Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av Taquile – eller Peru i det hele tatt!