Enige og tro inntil Dovre faller

Kalenderen viser juni! Juni betyr sommer og sommer betyr lange dager og masse utetid. Selv om det ligger godt med snø i de høyeste fjellstrøkene, kan vi allikevel trygt si at tursesongen er i gang. Om noen uker åpner flere av de betjente DNT-hyttene sine dører.

Helt på slutten av fjorårets fottursesong tok jeg turen til Dovre. Lurer du på hvor du skal ta turen denne sommeren? Da kan jeg varmt anbefale deg ta denne turen i denne vakre nasjonalparken. Turen kan gjøres på 3 eller 4 dager, avhengig av om du tar toppen av Snøhetta på veien eller legger inn en egen toppturdag.

Denne turen ble gjennomført i skolens høstferie som er siste mulighet for overnatting på den betjente hytta Snøheim. Dette er en av de betjente hyttene som kun er åpen i sommersesongen på grunn av bestanden av villrein i området. Villreinen i dette området er svært sky og er var for forstyrrelser og trekker seg helt opp til 1000 meter unna hvis den enten ser eller lukter oss mennesker.

Det er ikke lov å kjøre bil inn til Snøheim, men det går buss fra Hjerkinn 5 ganger hver dag. Det beste er å ta bil, det mest miljøvennlige er å ta toget. NB! NSB holder ikke alltid sine tider, så da kan du fort miste bussen. Da må du evnt ringe busselskapet og gi beskjed slik at bussen venter på deg.

Etter å ha ankommet med bussen til Snøheim, starter vi rett på turen videre til den selvbetjente hytta Reinheim. Denne strekningen er bare 7 km, og du gjør turen unna på drøye 2 timer. Hvis man er så heldig som oss og får øye på moskus på vei bort til hytta, bruker man fort litt lengre tid. I hvert fall når du har med deg 5 barn og ungdom i alderen 12-15 år.

Vi ankommer hytta en lørdag, og selv om vi er sent i september, er det livat her. Noen går videre når vi kommer. De har bare vært på dagstur. Noen skal visstnok sove i telt, men det er fortsatt en 12 – 14 andre glade turfolk igjen. Det snakkes om Stortoppen på Snøhetta. De fleste velger å ta turen opp dit når de er i området. Et par av guttene vi snakket med måtte snu pga vinden og andre skal prøve seg igjen neste dag. Værutsiktene ser bra ut og jeg håper det holder får vår del også.

Dag 2 våkner vi opp med moskus utenfor hytteveggen. Ikke vanskelig å få opp syvsoverne når dette annonseres. Vi skal videre til en ny hytte; Åmotdalshytta. Vi starter dagen med litt regn i luften, men det klarner opp og vi har nydelig utsikt over store deler av Dovre. Vi skal over Leirpullskardet og det siste stykket må vi klyve oss over selve skaret. Vi finner oss et sted i le av vinden og nyter utsikten mens brødskiver og varm kakao går ned på høykant.

Turen til Åmotdalshytta tar drøye 4,5 time inkludert pauser og fotostopp. Denne kvelden har vi hele hytta for oss selv. Det blir middag og vafler stekt på den gode, gammeldagse måten. Mobiltelefoner og elektroniske dingser er lagt bort og det er kortspill og snop som gjelder. Dekningen mistet jeg forøvrig et stykke etter Snøheim. Det er en av grunnene til at jeg elsker den norske fjellheimen. Jeg er utenfor dekning! Herlig!

Til nå har vi varmet gradvis opp med relativt korte etapper. Turens tredje etappe er tøffere. Her kan du velge om du vil ta med deg Snøhetta i samme slengen. Med 5 barn/ungdommer og store sekker, velger vi å ta den korteste varianten. Selv om du ikke går over Snøhetta, har du en del stigning på turen. Vi legger høydemeter på høydemeter bak oss, og vi tar en lang og velfortjent pause på turens høyeste punkt. Det er stor jubel når Snøheim kan skimtes, selv om det fortsatt er godt og vel en time igjen av turen. Naturlig nok får man ofte spørsmålet om hvor langt det er igjen til dagens hytte. Det er ikke alltid like lett å svare på det spørsmålet, men i det man kan skimte hytta, øker fort motivasjonen for å komme frem – selv om det fortsatt er et stykke igjen å gå.

Vi når Snøheim etter 5,5 time. Og det er her fjellets luksus kommer inn i bildet. Varm dusj og 3 retters middag servert. Oppvasken trenger du heller ikke tenke på. Nytelse i hver krik og krok!

Tidlig neste morgen er vi klare for toppstøtet. Solen stråler og været ser bra ut. Det føles dermed ikke like bra der vinden river og tar tak i oss, og vi har ikke engang begynt på oppstigningen. Vi starter turen med godt mot og høyt tempo. Etter en times tid begynner den virkelige stigningen. Altså, jeg vil beskrive turen som å bestige en stor steinrøys. Er alle fjell i Norge store steinrøyser? Når vi nærmer oss toppen, er underlaget kledd med et snødekke. Og vinden begynner virkelig å ruske godt. Følger du ikke med i vindkastene, mister du fort fotfestet. Opp skal vi! Vi haster oss opp til toppen, holder oss så vidt på beina for å ta de obligatoriske toppbilene – og så er de rett ned igjen. Her oppe er det ikke aktuelt å spise matpakka. Kakaoen hadde blåst ut av koppen på null komma niks. Det ble sagt at det var opptil 20 meter per sekund, og det er mye. MYE. Det kalles sterk kuling på vindspråket det. Hakket før storm faktisk.

Snøheim (betjent) er åpent fra 27. Juni til 9. Oktober. Reinheim og Åmotdalshytta (selvbetjent) kan besøkes hele året.

Dovrefjell-Sundalsfjella Nasjonalpark

• Dekker et areal på ca 4367 km2 (inkludert tilgrensende verneområder) og er et av de største sammenhengende verneområdene vi har på fastlands-Norge
• Berører fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland
• Rikt dyreliv der du kan se blant annet villrein, jerv, fjellrev, ravn, kongeørn og moskus
• Den eneste norske moskusstammen holder til på Dovrefjell
• Snøhetta er en av høydepunktene i nasjonalparken, og er det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen (og den 24. største av alle)

De 2 bildene av moskusene er tatt av den belgiske fotografen Sebastian Talpe som jeg møtte på Snøheim. Han og kona kom ens ærend opp til Dovre for å ta bilder av disse flotte dyrene!

Har du vært på Dovre? Del gjerne dine erfaringer og turtips i kommentarfeltet under!