Det er alltid stas med toppturer! På toppen er det alltid fin utsikt, det er et perfekt sted å spise matpakka si på og det gir deg en aldri så liten mestringsfølelse. Nå skal det ikke sies at alle disse faktorene slår inn hver gang, men på denne turen hadde jeg både været og kroppen med meg!
Vi starter dagens ferd på omring 1100 moh. Vi har 24 km foran oss, og det er langt, spesielt med tanke på at vi skal opp på Hajla som ruver 2403 moh. Dagen er heldigvis lang og det er bare å ta tiden til hjelp.
I starten av turen er det et informasjonsskilt som viser deg ruta Peaks of the Balkans. Dette er en rundtur som kan gjøres på 8 eller 10 dager, avhengig om du vil ha med deg det høyeste fjell i Kosovo på turen eller ikke. Hele ruta går igjennom 3 land; Kosovo, Montenegro og Albania. Turen vi skal gå i dag er en liten del av denne turen. Jeg merker at det begynner å surre i huet mitt allerede.
Langtur! 10 dager! Balkan! Høyfjellstur! JA TAKK!!!
Jeg prøver å legge disse tankene bak meg og gjør meg heller klar til å nyte dagens tur. Foreløpig ingen gnagsår eller andre vondter. Selv om gårsdagens tur ikke var så krevende, kjenner jeg allikevel på at det er sesongstart for fotturer i fjellet.
Vi kommer fort opp i høyden på dagens tur. Det er brattere og dermed er også pausene hyppigere. Jeg har fylt opp snackslageret med nøtter, frukt og energibarer. Vann fyller jeg på fra rennende bekker med friskt og godt fjellvann.
Når vi når foten av Hajla, skilles gruppen. Ikke alle orker å streve seg opp til toppen. Selv om det ikke ser avskrekkende langt ut, sier vår lokale guide Bujar at det er en drøy 2 timers tur opp og ned. Jeg skal i hvert fall opp for å se på utsikten.
Det er så bratt at vi må gå i sikk sakk oppover. Altså, man kan jo gjerne gå rett opp, men av en eller annen grunn føles det så mye bedre å snirkle seg oppover ved å gå litt mer sidelengs.
Vi tar hyppige pauser og drikke vann som tørste kameler. Jeg passer på å snu meg flere ganger underveis så jeg får med meg den flotte utsikten. Når vi kommer opp til starten på eggen, åpner deg seg en fantastisk utsikt. Vi skal nå følge eggen helt til det høyeste punktet. Grensen mellom Kosovo og Montenegro går ved dette fjellet, så akkurat her, går du faktisk med en fot i Montenegro og den andre i Kosovo. På Montenegro siden er det stupbratt. Her gjelder det å følge nøye med så du ikke tråkker feil. Videre utover landskapet kan du også se store deler av Albania – også her fjell så langt du kan se.
Plutselig ser jeg noen folk som kommer mot meg. Hæ? Har jeg somlet så fælt at gruppa er på vei tilbake? Men neida, det er faktisk en liten gruppe andre fotturister. Som alltid i fjellet, både smiler, nikker og hilser man på hverandre. ”Ciao” hører jeg de sier og konkluderer derfor med at dette er en italiensk gjeng. Forøvrig de eneste fotturistene jeg møtte under mine 3 dager i fjellene i Kosovo.
Så, nå er det bare Hajla og meg! Jeg står på toppen, nyter utsikten, tar en selfie og finner frem dagens lunsj fra sekken. Dette kaller jeg lunsj med utsikt! Jeg nyter og nyter og syns livet rett og slett er helt topp!
Så må vi ned. Det går relativt mye raskere enn å gå opp. Føttene mine liker nok bedre å gå oppover, men jeg puster i det minste ikke som en hval! Vel nede gjenforenes gruppa og vi fortsetter vår ferd gjennom dette vakre alpelandskapet.
Bujar stopper og peker ned i bakken. «Her ser du bjørnebæsj…!» Jeg kommer plutselig på det jeg overhørte i går, nemlig at det skulle være bjørn i området! Vel, heldigvis har vi ikke støtt på noen bjørn. Jeg blir plutselig litt mer oppmerksom, og ser våkent rundt meg.
Jeg glemmer fort bjørnebekymringen og nyter egentlig bare den evig flotte utsikten og naturen rundt meg. Når vi omsider kommer tilbake til sivilisasjonen og vår ventende taxi, viser klokka at jeg har vært ute på tur i 11 timer! Det er det jeg kaller en voksen etappe! Føttene er såre og kroppen sliten. Nå er det tilbake til hotellet for en dusj, litt påfyll av mat og en god natts søvn – for i morgen venter en ny topp!
Har du fått med deg mine tidligere innlegg fra Kosovo? Hvis ikke, kan du gå inn på innleggene under og lese mer:
11 timer på tur, inkludert en topptur, det er ikke småtteri!
Da jeg var ute og gikk tur ved en landsby i Tadsjikistan, gikk en gjeng samlet foran, mens jeg diltet langt etter med kameraet mitt, fullstendig oppslukt av omgivelsene. Helt sist, noen titalls meter bak meg, gikk en profesjonell fotograf. Plutselig så han en liten brunbjørn smette ut av buskaset like bortenfor stien og flykte bortover blomsterengene. Han fikk fanget ryggen dens på bilde. Jeg gikk altså RETT forbi en bjørn, men fikk ikke se den! Skulle gått bittelitt saktere 😀
Wow, nå snakker vi! Tenk å ha vært så nære en bjørn da!!! Noen ganger kan det jo være en fordel å dilte bakerst også, he he… Nesten pussig at bjørnen ikke hoppet ut på stien før 🙂
Ingenting er som å nå toppen!! Dette såg helt fantastisk ut Elisabeth! 🙂 Så flott sidene din har blitt!! 🙂
Tusen takk for det Pauline! Man trenger en liten fornyelse i blant, og dette designet ble jeg fornøyd med 🙂 Toppen er alltid en super belønning – i hvert fall hvis man liker utsikt da 😉