Skal du besøke Makedonia, er det nesten obligatorisk med et besøk i byen Ohrid. Den ligger ved den vakre innsjøen med samme navn: Ohridsjøen. Sjøen er nesten 300 meter dyp og omkring 3 millioner år gammel – noe som gjør den til Europas dypeste og eldste innsjø. På grunn av det unike økosystemet og at det finnes arter som kun lever i denne sjøen og ingen andre steder i verden, er Ohridsjøen sammen med byen Ohrid, satt på UNESCO´s verdensarvliste.
Jeg har i dette innlegget samlet noen tips til hva du bør få med deg hvis du tar turen til denne sjarmerende lille feriebyen i Makedonia.
1. Det romerske amfiteateret
Ved en tilfeldighet ble dette 2000 år gamle amfiteateret gravd frem. Dette skjedde så sent som i 1980. Det er bare den nedre delen som er gravd ut, men ut i fra størrelsen på teateret er det antydet at så mange som over 80.000 bodde i byen på denne tiden. Til sammenligning er det i dag 20.000 fastboende her, men dette tallet dobles på sommeren da mange flytter opp hit og bor her fast om sommeren.
Amfiteateret ble blant annet brukt til gladiatorkamper og romerne brukte dette som henrettelsesplass for de kristne. Etter at det romerske riket falt, ble derfor amfiteateret dekket til med jord for å glemme de tragiske hendelsene en gang for alle. Så, for bare for 36 år siden, så det igjen dagens lys – godt bevart i jorden i nesten 2000 år. I dag blir det blant annet brukt til konserter, opera og ballettforestillinger.
2. Samuils fort
Beliggende på en høyde med godt utsyn over hele byen, er fortet nesten umulig å ikke få øye på uansett hvor du befinner deg i Ohrid. Fortet ble bygget i det 4. århundre f. Kr. Det ligger i det som kalles gamlebyen og var en gang hovedstaden i det første bulgarske rike, under ledelse av Tsar Samuel. I 2003 ble fortet restaurert og det ble åpnet for publikum. Har du lyst på fin utsikt over byen, bør du ta turen opp hit.
3. Sveti Naum klosteret og Prespasjøen
I innlegget Ohrid – Makedonias Jerusalem, skrev jeg om mine besøk til flere av de vakre kirkene i området. Det er ikke bare klosteret og St. Naums kirken som er verdt et besøk her ute. Her finner du også en liten og sjarmerende innsjø som kalles Prespasjøen. Den ligger rett ved foten av fjellet Galichitsa og vannet i innsjøen kommer fra kilder som blant annet renner gjennom dette fjellet. Det er funnet hele 46 kilder, der 30 er under vann og 16 som renner ut ved siden av sjøen. Det kan renne opptil 10 kubikkmeter vann per sekund og vannet holder konstant 10-12 grader året rundt.
Min guide, Lea, forteller meg at hvis båtguiden Nikola er tilgjengelig, så tar vi en rotur i båten hans. Og vi er så heldige at Nikola er ledig og han inviterer oss gladelig med på en båttur.
Do you want me to tell you a story?
Nikola er på meg med spørrende blikk. Jeg har knapt rukket å sette meg ned i båten.
«Noen betaler meg ekstra for å ikke snakke» sier han videre. De liker at det er stille. Men stemmen til Nikola er både rolig og dempet, så jeg hører gladelig på historiene hans. Han sier at han alltid snakker så rolig og lavt fordi det ikke passer seg å være høylytt i disse omgivelsene. Han har faktisk så mange historier på lur, at han har laget en liten bok. Nikola gir meg en bok i gave. Snakk om en fyr med varmt hjerte.
Nikola Pavleski var for 19 år siden den første og eneste båtguiden på denne lille sjøen. Nå er de over 10 og han kjenner på konkurransen det gir han.
Vi ror innerst inn til en liten vik. Der går vi i land og besøker en liten steinkirke. Inne i kirken kan vi se en av disse kildene. Jeg setter meg ned og slurper i meg av det forfriskende kildevannet.
Vi vender tilbake til båten og når vi sette oss ned spør Nikola meg om jeg har lyst til ro. Klart jeg vil det! Jeg er nok ikke like stø på dette som Nikola, men båten beveger seg nesten lydløst over det krystallklare vannet – dog med et par uplanlagte plask fra årene idet jeg litt for ivrig drar årene gjennom vannet. Fra bunnen av innsjøen kan vi flere steder skimte disse undervannskildene der de bobler opp fra sandbunnen.
Imens jeg ror det siste stykket tilbake til land, forteller Nikola at han er en ivrig fotograf. Når pengene strekker til, reiser han rundt og fotograferer. Også her har han laget en bok der han har samlet de beste bildene. Nå har Nikola invitert meg med på sin båt, gitt meg en historiebok i gave – så det minste jeg kan gjøre er å kjøpe denne fotoboken av han og det gjør jeg med stor glede. Dette er virkelig en mann med et stort hjerte og mye humor. Tar du turen hit, så lov meg at du tar en båttur med Nikola!
Sveti Naum klosteret og Prespasjøen ligger 29 km sør for Ohrid, langs kysten av Ohridsjøen.
4. Bay of Bones – The Museum on Water
Over 6000 trestokker ble funnet under vann omkring 12 meter fra strandkanten. Forskning forteller oss at det var et område på 8500 kvadratmeter der man hadde bygget 60 trehus på påler i vannet. Bay of Bones er en rekonstruksjon av dette samfunnet som eksisterte mellom 1200 og 700 år f. Kr. Siden jeg var her rett før turistsesongen startet, stengte de muséet litt tidligere på dagen enn i høysesong, så de hadde akkurat stengt da vi kom. Dette er forøvrig et fint sted å se solnedgangen fra også – om det ikke er altfor mye skyer vel og merke.
Tar du turen ut til Sveti Naum klosteret, vil du finne dette museet sånn ca halvveis mellom Sveti Naum og Ohrid.
5. Gamlebyen i Ohrid
I gamlebyen kan du vandre rundt på brosteinbelagte gater i trange og koselige smug. Ohrid er ingen stor by, og det meste kan nås til fots. I den mest hektiske turistsesongen, er det ikke lov å kjøre bil i sentrum annet enn for de som har leilighet eller hus her.
Helt nede ved Ohridsjøen, kan du følge en liten brygge som er bygget hele veien langs land. Her kan du nyte utsikten over sjøen, se på de mange, små fiskebåtene og de flotte svanene. Du finner også et par restauranter her. Hvor hyggelig er det ikke å nyte en deilig middag ved Ohridsjøen mens solen går ned bak fjellene?
Under mitt besøk i slutten av mai, var det både kjølig og mye vind. De store bølgene fra Ohridsjøen gjorde det derfor flere steder vanskelig å gå tørrskodd forbi.
Det som også er interessant med Ohrid, er at det stadig dukker opp nye hemmeligheter og bortgjemte skatter. Lea tar meg med til baksiden av et av husene i gamlebyen. Eieren av huset ønsket å utvide sin eksisterende bolig, men da han satte igang med å grave ut hagen sin, ble det oppdaget at det hadde vært en gammel basilika her. Flere gamle søyler og et fint flisgulv av terracotta lå gjemt i hagen hans. Og dette funnet ble gjort bare noen måneder før mitt besøk.
6. St. John of Kaneo kirken
Følger du bryggen langs vannkanten, eller rusler gjennom de hyggelige gatene i gamlebyen, kommer du til slutt til den vakre kirken St. John of Kaneo. Dette er uten tvil den mest besøkte og mest fotograferte kirken i Makedonia. Syns du det er hyggelig å besøke kirker, har du 364 andre kirker du kan besøke mens du er her. Det er ikke uten grunn at Ohrid blir kalt Makedonias Jerusalem.
7. Shoppingtips i Ohrid
Jeg er ingen stor shopper og bruker sjelden å handle mye når jeg reiser, men hvis det er noe som er veldig spesielt fra området jeg besøker, kan det jo hende det blir ørlitt shopping på meg også.
Ohrid er kjent for perler fra Ohridsjøen. Disse perlene er lagd fra selve fiskeskjellet og alt lages etter god og gammeldags håndverkstradisjon. Tja, kanskje ikke alt nå lenger da. Utvalget av perlebutikker er stort i Ohrid og prisen reflekterer om det er ekte Ohrid perler eller en billig kinavariant. Jeg ber derfor Lea ta meg med til en butikk der familietro og håndverk henger sammen.
Jeg blir tatt med til butikken med navnet Talevi og får hilse på Vane Talev som er 3. generasjons eier. Det var hans bestefar som åpnet denne butikken i 1924. Alt de har i butikken er laget for hånd. Jeg plukker ut meg et armbånd med hvite, ujevne perler. Innimellom kikking, prøving og betaling, forteller Vane meg at han har 3 sønner. Han har derfor tro på at familiebedriften kommer til å fortsette mange år til. I denne bedriften går nemlig tradisjonen videre kun fra far til sønn.
Så, da var egentlig shoppingen i boks helt til Lea forteller meg at de har veldig god honning i Ohrid. Jeg elsker honning og ferden går derfor videre til det lokale markedet. Innimellom tomater, agurker, epler og allverdens krydder og annet snacks, finner vi den lille butikken til Risto. Hjemmet hans sammen med alle bikubene han har, ligger så langt unna sivilisasjonen, at han garanterer at jeg får den beste og reneste honningen i Makedonia. Jeg får smake på de forskjellige og velger meg ut 2 av dem. Den ene har til og med deler av bivoksen i honningen. Nå gjelder det bare å pakke dette godt ned i bagasjen, så jeg ikke har honning ut over alle klærne mine neste gang jeg pakker ut av baggen.
Etter mitt opphold i Makedonia, reiste jeg over til Kosovo for å bli bedre kjent med fjellene der. Har du gått glipp av disse innleggene? Da kan du bare klikke deg videre på lenkene under:
- Pristina by night
- Byen Peja og de mektige fjellene i Kosovo
- Hajla 2403 moh – med en fot i Kosovo og en i Montenegro
Denne reisen ble gjennomført i mai 2016
Vi gillade Bay of Bones-museet! Kul att de hade byggt upp hur det såg ut förr. Det saknar jag på många ställen där det bara finns små ruiner t.ex. Här fick man verkligen hjälp att föreställa sig hur livet kan ha varit 🙂
Så kult at dere fikk opplevd dette. Jeg var der type 15 minutter etter stengetid, så det var litt synd. Jeg er også enig i at det noen steder er bra med rekonstruksjoner slik at man kan få et mer virkelig innblikk inn hvordan ting har vært 🙂
Tusind tak for dine tips, Elisabeth.
Sikke nogle smukke billeder og dine tips er meget brugbare når vi engang skal til Makedonien. Et sted vi endnu ikke har været men som vi en dag håber at kunne besøge.
/Annette
Hei Annette og takk for hyggelig kommentar. Jeg håper dere får tatt turen til Makedonia en gang, det var et fantastisk land!
Fin lesing og flotte bilder! Bay of Bones fikk jeg ikke med meg selv, men det skulle jeg gjerne gjort. Artig at du dro på båttur med Nikola også! Jeg møtte han også på båttur der og dro på en fototur med han opp i fjellene og landsbyene som blir mer og mer fraflyttet. Utrolig fascinerende! 🙂
Tusen takk for hyggelig kommentar Renate! En fototur med Nikola må jo ha vært kjempeinspirerende og spennende! Verden er ikke så stor noen ganger!