Når jeg tenker på Falun, denne lille byen langt inne i de svenske skoger, går tankene mine til snø, vinter og Falukorv. At det assosieres med snø og vinter, er kanskje ikke så rart siden verdenscup´en på langrenn ble arrangert i Falun tidligere i år. I sommer fikk jeg også erfare at Falun er et fantastisk område for sykling. Og det var under dette besøket jeg tok turen til Falu Gruva.

Falu gruva

Falun

Falun er den største kommunen i Dalarne. I 1641 fikk Falun bystatus og var den gang Sveriges 2. største by. Det var takket være gruvene i byen. Under den mest aktive perioden, var det omkring 1300 mann som jobbet i selve gruven, men oppimot 4000 mennesker jobbet med noe som hadde tilknytning til gruven. Og når innbyggertallet var 6000, sier det selv hvor viktig denne gruvedriften var.

Falu Gruva – en verdensarv

Falu Gruva er i dag på UNESCO´s verdensarvliste. Falu Gruva var en gang verdens største kobbergruve og er i dag en av de best bevarte gruvene som finnes. På det meste stod Falu Gruva for 2/3 av hele den vestlige verdens kobberproduksjon.

Falu Gruva

Jeg møter Johanna Nybelius som skal ta meg med på en guidet tur under jorden. Jeg får utdelt en hjelm og en regnjakke. Og heldigvis har jeg en ekstra varm genser med meg, for 67 meter under jorden er det ikke akkurat veldig varmt! Gjennom hele året er det bare 5 grader i gruven.

Falu Gruva

Vi er aldri alene…

Før vi går inn i selve gruven, banker Johanna på døren inn til selve gruvegangen. Vi må varsle Gruvfrun at vi kommer, så vet hun at vi er på vei. Gruvfrun passet på gruven og det arbeidet som ble gjort her nede. Det var altså ikke rom for noen uoverenstemmelser eller bråk, noe som kunne være en stor fordel på en såpass lukket arbeidsplass. Gruvfrun varslet gruvearbeiderne ved å gå kledd i hvitt eller sort. Ble hun observert i hvitt, betydde det at alt var i skjønneste orden. Ble hun derimot observert i sort, var det bare å komme seg ut.

Pass på hodet!

Johanna ber meg bøye meg litt ekstra. Selv går hun rakrygget gjennom gangene. Hun ler litt og forteller meg at mange har spurt om hun har fått denne jobben på grunn av sin lave høyde. Hennes bakgrunn er museumspedagog og hun er rik på informasjon som hun gladelig deler med meg. Det var derfor ikke på grunn av høyden hun fikk jobben, men som hun selv sier – det er en veldig stor fordel. I 13 år har hun jobbet her og guidet turister gjennom de mørke gangene. Selv har hun aldri støtt på denne omtalte fruen i gruvene…

Falu Gruva

Lenger inn i gruven kan alle stå oppreist. Det er bare i gangene som ble brukt som transport, man må gå krokrygget. Johanna forteller videre at med datidens graveutstyr, tok det dager, uker – ja måneder å grave slike tuneller. Og der det ikke fantes noe spennende å grave etter, ja der gravde de ikke mer enn de måtte. Logisk nok.

Når gruven var i drift, fantes det hele 8 mil med små korridorer og veier inne i gruven. Opp igjennom årene har enten flere områder blitt lagt ned siden det rett og slett ikke var noe mer å grave etter eller det har blitt ødelagt i ras. Allikevel finnes det omkring 3 mil med operative korridorer og veier den dag i dag.

Falu Gruva

Det store raset

Under midtsommeren i 1687 kom det største raset i gruvens historie. Mirakuløst nok ble ingen mennesker drept i dette raset som i dag kan sees som et eneste stort hull. Dybden er 100 meter, men raset gikk så langt som til over 300 meter ned.

Det sies også at det var Gruvfrun som sørget for at ingen omkom under raset.

Falu Gruva

Kobberet skulle jo også fraktes opp fra gruven. Dette ble gjort via store bøtter via en lang sjakt oppover. Utfordringen var å finne et rep som tålte den tunge belastningen i de fuktige gruvene. Løsningen ble rep laget av kuskinn. Det gikk med så mye kuer til å lage dette repet, at de ble nødt til å utnytte alt kjøttet til noe fornuftig. Og nettopp dette er opphavet til den kjente Falukorven.

Falu Gruva

Jeg blir forundret over at det er så mye treverk inne i gruven. Flere steder er veggene støttet opp med treverk. Jeg spør Johanna om dette. «Bli med her og se…» sier hun. Inne i en krok står et grønt og frisk grantre. «Dette er juletreet vårt. Det skiftes ut i desember hvert år!». Dette treet har altså stått her i 8 måneder og ser ut som det ble hugget ned i går. Det er alle mineralene i luften her nede, som gjør at det holder seg så godt. Derfor kunne de fint bruke treverk her nede. Og stokkene på bildet under, som blir brukt til å støtte opp veggen, har altså stått her i hundrevis av år. Null forråtnelse.. Imponerende!

Falu Gruva

Det er ikke bare innendørs du kan få et innblikk i gruvelivet. En perfekt liten ruslerunde kan du gjøre rundt hele bruddet Stora Stöten, som altså er resultatet av det store raset. Dette er en 1,6 km lang runde og høydeforskjellen er ikke mer enn 20 høydemeter. På hele runden er det satt opp store informasjonstavler der du kan lese deg gjennom hele gruvens historie. Og om du vil kan du jo ta deg en tur rundt i Gruvmuseet også.

Falu Gruva

Bukken Kåre

Man kommer ikke utenom bukken Kåre når man vander rundt her. Sagnet sier at det var Kåre som oppdaget kobberet – eller snarere hans eier. Denne husbonden fra det som den gang het Torsång, oppdaget at Kåre hadde et rødlig skjær på hornene og i pelsen. Han fulgte derfor etter bukken for å se hvor han kunne ha fått dette fra. Da han så bukken stå å skrubbe hornene langs bakken, og de ble røde, gikk han bort og begynte å grave i jorden. Det var da han oppdaget en stor kobberåre og det var begynnelsen på hele Falu Gruva. Navnet på denne plassen, ble derfor naturlig nok, Bockbacken.

Falu Gruva

Falu Rödfärg – maling med naturlige mineraler

I hele området Dalarne, som Falun ligger i, vil du se at nesten alle hus er malt i rødt. Falun har en egen malingsfarge oppkalt etter seg, Falu Rödfärg. Råvaren til denne malingen er en blanding av kobber, jernokra, kiselsyre og zink, som tilsammen gir et unikt pigment, som altså gir denne dype, røde fargen til malingen.

Falu Gruva, Falun

En hyggelig vinterdestinasjon

Jeg besøkte Falun i august i år, men er du glad i vinteren, er dette en perfekt destinasjon å besøke gjennom denne delen av året også. Her er det kilometervis med skiløyper og tar du turen i desember, kan du bli med på Luciafeiring i gruven eller få med deg julemarkedet som arrangeres her.

Falu Gruva har åpent hver dag hele året (med noen unntak). Mer informasjon, samt åpningstider og priser finner du på hjemmesidene til Falu Gruva.

Turen ble gjennomført i august 2016, i samarbeid med Visit Sweden og Biking Dalarne.

Previous articleEt innblikk i det gambiske kjøkkenet – fra besøk på fiskemarkedet til ferdig, hjemmelaget mat
Next articleKunta Kinte Island – The Voyage of no Return

4 COMMENTS

  1. Super spændende læsning og smukke billeder, Elisabeth. Jeg vidste, slet ikke at der fandtes en sådan mine som du kunne besøge i Sverige. Tak fordi du delte denne oplevelse:-)

    /Annette

    • Hei Annette og tusen takk for hyggelig kommentar! Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke visste dette selv før jeg var i Falun i sommer. Falu Gruva er et veldig interresant besøk å få med seg om man er i nærheten og selve byen Falun er også en liten og koselig by. Jeg tror faktisk det er enda koseligere her om vinteren enn om sommeren, siden det ligger så langt inne de svenske skoger 🙂 (…men nå er jo jeg veldig glad i vinteren også da)

  2. Haha hvis du ikke vidste, at den fandtes så er det vel ok at jeg heller ikke gjorde det 😉
    Selv om nogle attraktioner er bedste at besøge om sommeren kan jeg ofte lide at gøre det uden for sæson. Det er altid skønt når der ikke er overrendt af andre besøgende. Giver også bedre billeder 😉
    /Annette

    • Jeg er så enig med deg. Det er ofte de besøkene jeg gjør utenfor sesong, som blir de beste tross at det kan være både finere og bedre i sesong. Men å få lov til å være et sted i fred og ro uten mengder av turister, gir som du sier både bedre bilder og ofte en mer ekte og genuin følelse.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.