Jungelcamping og leopard spotting på Sri Lanka

Endelig er årets store reise i gang. Sammen med mine bloggvenninner og -kollegaer i Nordic Nomads, skal vi utforske Sri Lanka. En av oss har vært her før, men for de restrerende 3 av oss, er dette en helt ny destinasjon med dertil hørende nye eventyr.

Etter å ha tilbragt 1 døgn i Negombo for å lande litt etter den lange flyturen, blir vi hentet av vår sjåfør Passan fra Norlanka Travels. Rundreisen på Sri Lanka skal starte i Wilpattu nasjonalpark. Dette er en av de mindre kjente nasjonalparkene og det er derfor mindre turister her enn i de andre mer kjente nasjonalparkene.

Etter nesten 4 timer i bil nordover langs vestkysten av Sri Lanka, stopper vi og møter Sudesj fra Noel Rodrigo´s Leopard Safaris. Han skal frakte oss i jeep det siste stykket fra hovedveien og inn til det som skal være vår base de 2 neste dagene. Jungel er kanskje et diskutert begrep, så vi spør Sudesj om de kaller det jungel. Han forteller at i sør kaller de dette området for skog – red sand forest – mens i denne nordlige provinsen kaller de det for jungel. Her er jeg omringet av store trær, insekter i alle former og varianter, kvekkende frosker og ville dyr som elefanter og leoparder. Dette er jungel nok for meg!

Jungelglamping

Etter å ha fått servert fersk kokosnøtt som velkomstdrink og fått litt info om kveldens safari, blir vi henvist til vår bolig for natten – et telt! Altså, vi snakker jungelcamping! Jeg blir fra meg av glede. Dette har jeg sett frem til. Vi deler teltet to og to, men har hvert vårt lille ”rom”. Det er dog litt glampingfaktor her altså. Vi får skikkelig seng og rett utenfor teltet har vi egen do. Ikke do som i form av et hull i bakken, men do som i vannklosett. Dusj har vi også. Her kan du dusje og se på fullmånen samtidig!

Etter å ha kikket oss litt rundt i vår nye bolig og romstert litt rundt i bagasjen for å finne sprayen mot mygg og håper samtidig den også virker mot andre ukjente insekter, tar vi turen til den lille hytta uten vegger der vi skal nyte lunsj. Vi får servert en utrolig himmelsk curry – den type curry som er typisk for Sri Lanka. Det er ikke én curry, men alltid flere. Ofte 3-4 varianter, og det blir aldri tomt. Jeg spiser som vanlig alt for mye, noe som ikke er helt optimalt rett før du skal sett deg i en jeep og humpe deg gjennom en safari.

Wilpattu nasjonalpark – en av de eldste og største nasjonalparkene i Sri Lanka

Fra campen kjører vi en knapp halvtime for å nå inngangen til Wilpattu nasjonalpark. Her skal vi registreres og få med oss både guide og sjåfør fra parken. Vi kjører rundt og det første vi får øye på er en gjeng søte rådyr. De går og fredelig og gresser og reagerer ikke på motorduren fra jeepen vår, men så fort de hører andre lyder, som f.eks stemmer, skvetter de til og setter ørene på stilk.

Det er ikke ekstremt mange andre biler i parken, og når vi møter en annen jeep, snakker sjåførene med hverandre. Noen ganger svarer de bare med å dingle lett med hodet, akkurat slik jeg har sett inderne gjøre.

Panthera pardus – pusekatten du gjerne vil se

Willpattu er kjent for sin store bestand med leoparder, og å få øye på en leopard er nok høydepunktet for de som besøker parken. Disse søte kattepusene er ikke lette å få øye på blant mye kratt og busker, men heldigvis har guidene trent blikk for dette. Idet vi er på vei tilbake og det nærmer seg skumring, stopper de bilen og peker ivrig.

«Leopard, leopard! Du må se på den termittua der borte».

Og jeg speider og speider, men den er ikke lett å få øye på. Plutselig beveger den seg og jeg får også øye på den. Den smyger seg elegant gjennom trærne og setter seg helt perfekt til mellom et par grener. Den sitter og kikker nysgjerrig rundt seg. Guiden vår sier den har tenkt å krysse veien, men siden det nå har samlet seg et par jeeper akkurat der vi er, så venter den nok på klar bane.

Jeg klarer ikke å ta blikket fra dette vakre kattedyret, men til slutt sier sjåføren at han dessverre må kjøre. Reglene er slik at vi må være ute av parken innen kl 18. Vi nyter en vakker solnedgang på vei tilbake og kl. 17:59 ankommer vi inngangsporten. Disse gutta visste nøyaktig hvor lang tid det ville ta å kjøre tilbake.

Første natt i teltet

Vel tilbake i campen er vi så høye på leopardsafarien. Vi nyter nok et deilig måltid akkompagnert med bål og lys fra parafinlamper. Det er fullmåne som vi av og til kan skimte mellom skylaget.

Så er det tid for å legge seg. Vi finner veien i bekmørket frem til teltet vårt. Jeg legger meg både sliten og fornøyd etter en lang dag med mye opplevelser. Utenfor den tynne teltduken er det høylytte kvekkelyder av noen som høres ut som tusen frosker i tillegg til gresshopper og andre ukjente lyder. Av og til hører jeg skudd fra et gevær. Vi fikk forklart at dette var for å skremme de ville dyrene når de kommer for nærme boligområdene.

Et plask høres fra elven bare noen få meter fra teltene våre. Er det en krokodille eller er det et tre som faller i vannet? Vi er litt uenige om vi skal gå får den trygge eller mer skremmende varianten. Jeg føler meg uansett overraskende trygg inne i min lille telthule, og jeg sovner derfor som en stein og våkner ikke før klokken ringer kl 04:40…

Morgensafari – ikke for syvsoveren!

Jeg gnir søvnen ut av øynene og setter meg i jeepen. Ved inngangen til nasjonalparken møter vi igjen våre 2 nye venner som skal guide oss gjennom morgensafarien. I dag skal vi ha en lengre rute med innlagt frokoststopp. Vi ser et variert dyreliv med alt fra rådyr til utallige vakre fugler, sjakal, jungel-elg, øgler, villsvin, søte små pelsdyr og en ikke fullt så søt kobraslange. Vi får dessverre ikke øye på noen leopard denne dagen, ei heller elefanter som det er en del av i denne parken. Siden vi ikke kan gå ut av bilen, nyter vi medbragt frokost i bilen med utsikt over en av de mange innsjøene i parken.

Et økologisk fotavtrykk!

Det er opplest og vedtatt at å reise forurenser, men med litt innsats kan du selv kompensere karbondioksidet du produserer på dine reiser. I campen til Noel Rodrigo, kan du gjøre dette ved å plante et tre. Trær nøytraliserer CO2 gjennom fotosyntese som gir oss frisk oksygen. Når de bygde opp campen, hogget de derfor ikke ned et eneste tre. Her gjør de i stedet det motsatte og planter trær i stedet. Det var derfor veldig stas å få lov til å plante vårt eget Nordic Nomads tre her.

Visste du at et modent tre kan produsere 100 kg CO2 per år? Dette er nok oksygen for 2 mennesker. Så la oss ta vare på trærne våre!

Wilpattu – Land of lakes

Willpattu nasjonalpark har fått navnet etter Willu Pattu som betyr ”land of lakes”. Willus betyr naturlig innsjø, men dette er egentlig ikke innsjøer slik vi er vant til. Dette er rett og slett naturlige groper med hardpakket sandbunn fylt med regnvann. Nå som vi er i regntiden, er bassengene fylt opp med regnvann. Det finnes omtrent 60 slike innsjøer i parken, som er den eldste og største nasjonalparken på Sri Lanka. Dette er allikevel den minst besøkte av nasjonalparkene, og det er derfor ikke så fullstappet med jeeper og turister overalt. Vi er tross alt inne på dyrenes territoriet, så at det ikke er så mye turister her (enn så lenge) er en bra ting. Wilpattu nasjonalpark er også kjent for sin høye bestand av leoparder.

Flere tips fra Sri Lanka

Når 4 forskjellige reisebloggere drar på tur sammen, vil vi alle få hver vår historie. Ta gjerne en titt på reisebloggene til de 3 andre jentene fra Nordic Nomads også; Elin fra Reisehjerte, Ingeborg fra Hamacareise og Mette fra Reiselykke. Her vil du etterhvert få mange varierte reisetips fra Sri Lanka, så har du ikke vært her før, får du garantert lyst til å dra hit.

Alltid på Snapchat

Husk at du alltid kan følge meg live på turene jeg er på (@elisa_oslo). Her er et lite utdrag fra mine snapper under oppholdet i campen:

Har du vært på Sri Lanka? Og kunne du tenke deg å sove i telt i jungelen omringet av ukjente og kanskje litt skumle dyr?

Rundreisen på Sri Lanka er delvis sponset av Norlanka Travels. Flybillett og flere måltider har jeg dekket selv. Foto og historiene er som vanlig alltid mine egne uten føringer på hva som skal skrives. Turen ble gjennomført i november 2017.