Te-plantasjer, togtur og verdens ende i høylandet på Sri Lanka

For å komme deg opp i høylandet på Sri Lanka, må du forberede deg på timer i bil på svingete veier. For deg med sart mage, finnes det heldigvis mulighet til å ta tog også. Uansett valg av transportmiddel, vil du kunne nyte utsikten over vakre te-plantasjer, fossefall og koselige landsbyer i mil eller mil.

Nuwara Eliya

Denne lille byen i høylandet med navnet jeg aldri klarte å huske, er en sjarmerende gammel engelsk koloniby. Den kalles derfor også for Lille England. Vil du lære deg den singalesiske måten å si navnet på, så uttales det i et ord, omtrent som dette; nyureliya. 

Man kan ikke kalle sentrumskjernen av Nuwara Eliya veldig sjarmerende. Byen i dag ligner mer og mer  på en helt vanlig by på Sri Lanka, men kan du fortsatt finne igjen mye fra den engelske kolonitiden. Besøk gjerne de ærverdige og luksuriøse hotellene i byen; Hill Club, Grand Hotel (bildet under) og St. Andrews hotel. Her serveres ikke overraskende nok Afternoon Tea, og du kan også nyte vestlige måltider om du har gått lei av curry. Du finner også en stor grønn park, Victoria Park, og innsjøen Lake Gregory som er hyggelige grønne lunger dersom du ønsker å trekke deg litt vekk og nyte litt rolige stunder.

Nuwara Eliya ligger på underkant av 1.900 moh. Klima er derfor en del kjøligere her enn ved kysten, noe som gjør det perfekt for produksjon av te. Ikke overraskende er det derfor her du vil finne størstedelen av Sri Lanka´s teplantasjer.

På vei til Nuwara Eliya stoppet vi derfor innom en teplantasje. Her fikk vi en liten innføring i hele prosessen fra busk til ferdig te. Vi fikk selvfølgelig også smake på teen og jeg kunne ikke la være å kjøpe med litt te hjem. Slike te-plantasjer som er åpne for publikum, finner du flere steder langs veien. Store skilt forteller deg veien. Husk at prisene på te her er overpriset, men ekstremt dyrt er det ikke uansett.

Horton Plains og fottur til verdens ende

De fleste tar turen opp til høylandet for å nyte naturen og besøke te-plantasjene. Vi tok turen til nasjonalparken Horton Plains. Denne nasjonalparken ligger på omkring 2.000 høydemeter og har en vegetasjon helt ulikt andre steder vi besøkte på rundturen vår. Det er ikke denne nasjonalparken du besøker for å se på et variert dyreliv, men på grunn av utsikten du finner ved det de har kalt verdens ende. For å få med deg utsikten, må du være tidlig oppe. Allerede ved 10-tiden har skyene trukket seg innover mot fjellområdet. Og dette skjer hver dag! Vi står derfor opp i otta og er klar for avreise fra hotellet vårt i Nuwara Eliya kl 04:30. Klokken 06:00 åpner porten til parken og vi kan kjøre inn til startstedet for morgenens gåtur som er på en snau mil.

Det er ikke lov til å ha med seg plastikk inn i parken, og ved inngangen sjekker de derfor bagen din. Har du derfor mat pakket inn i plast, får du en papirpose å legge den inn i. Vannflaske er lov å ha med så lenge du tar av plastetiketten rundt. Jeg ble allikevel overrasket over at jeg fant søppel på stien. Ikke mye altså, men det var der – lagt igjen av uansvarlige turister.

Stien er lagt opp som en rundtur og vi velger å gå turen som går med klokka slik at vi kommer til lille verdens ende først. Stien er bred og fin og det er utallige plantearter her. På denne tiden av året er det rett før mange av plantene blomstrer, men tar du turen hit i desember, vil du oppleve en utrolig flott tur i en ekte og vill blomsterhage.

På lille verdens ende er det om å gjøre å forte seg å ta en selfie før plassen blir oversvømmet av flere morgenfugler. Vi haster oss videre til selveste verdens ende som befinner seg ca halvveis på rundturen. Jeg vet ikke hvorfor stedet har fått navnet verdens ende. Vi befinner oss jo tross alt omtrent midt på den sørlige delen av Sri Lanka. Det kan jo være fordi her ender fjellkjeden og rett nedenfor utsiktspunktet, er det plutselig lavlandet. Tross navnet – verden fortsetter altså videre herfra.

Frokost med utsikt

Vi nyter frokost med utsikt denne morgenen. Mens vi sitter der, ser vi skyene som sakte med sikkert siver innover. Om bare en drøy time, vil utsikten være borte. Er du for sent ute, vil du bare bli minnet på at du nok sov litt for lenge denne morgenen…

På vei tilbake går du forbi Bakers Falls, et flott fossefall. Det er laget en trebro ut til en plattform rett ved fossen. Her kan du ta det perfekte fossebildet og samtidig få muligheten til å kjøle deg litt ned fra den lette dusjen som kommer fra fossen.

Dette er en enkel runde som mer eller mindre er flat. Litt stigning i området rundt fossen. Vi brukte 3-4 timer inkludert utallige fotostopp og en lang frokostpause ved verdens ende. Gode sko er en fordel, da det flere steder er enten gjørmete eller steinete partier.

• Inngang koster $26 inkl. alle avgifter for en voksen
• Åpnet alle dager kl. 06:00 – 18:00

Med tog fra Nuwara Eliya videre til Ella eller Kandy

Fra Nuwara Eliya kan du ta toget videre sørover til Ella eller nordover til Kandy. Nærmeste togstasjon heter Nanu Oya. Dette er en populær togtur, så du må booke togbillett i god tid. Det er flere klasser på toget, og på vårt tog finnes én vogn på 1. klasse som er en type panoramavogn med store vinduer som gir god utsikt. Litt plysj på setene og vifte i taket er altså 1. klasse.

Etterfulgt av vår panoramavogn, er det 2 vogner med 2. klasse og 2 vogner med 3. klasse. Ønsker du en ekte lokal opplevelse og backpackere med mye bagasje, velger du sistnevnte. Her er det ikke sikkert du får sitteplass. Det er uansett ekstremt billig å ta tog i Sri Lanka, så du blir ikke blakk om du går for plysjvogna og reserverte seter.

Husk god tid!

Turen mellom Nanu Oya og Ella skal ta drøye 3 timer. Det er bare ett spor mellom byene, så det kan bli mye venting på stasjonene underveis. Toget går heller ikke så fort, så her er det populært å sitte i inngangen til vognene og nyte utsikten til te-plantasjene og de hyggelige små landsbyene du kjører gjennom underveis på turen. Toget er altså ikke den raskeste måten å komme seg fra A til B på, men desidert den hyggeligste.

Det var britene som bygde jernbanen på Sri Lanka i 1864. Årsaken var at te og kaffe enkelt skulle bli transportert til Colombo for videre handel internasjonalt derfra. I dag går det tog mellom de største byene på Sri Lanka, men togturen mellom Ella og Kandy er uten tvil den mest populære blant turistene. Du kan bare bestille togbillett og reservere plass på forhånd via et reisebyrå. Siden dette var en rundtur med Norlanka Travels, var dette ordnet av dem på forhånd. Utenom dette må du selv dukke opp på togstasjonen og kjøpe billett. Det er forskjellige tog, noen hurtigere enn andre, så både standard og transporttid vil variere fra avgang til avgang.

Tips til et annerledes hotell i Nuwara Eliya

Under vårt opphold bodde vi på Anilana Craigbank. Dette hotellet har kun 4 rom og de er alle i forskjellig størrelse og med forskjellig innredning og tema. Vi hadde derfor hele hotellet for oss selv. Hotellet ligger litt oppe på en høyde i en åskam overfor sentrum og har en stor og fin hage med utsikt over de fine te-plantasjene som omringer Nuwara Eliya.

Jeg fikk rommet som het North og her var innredningen klassisk og stilren. Kanskje de var inspirert av Norden? Senga var akkurat perfekt myk og dynen god og varm til de kjølige nettene her opp.

Man forbinder kanskje ikke Sri Lanka med varm kakao foran peisen, men det var altså tilfelle her. Denne novemberkvelden krøp gradestokken ned mot 14-15 grader, og det ble ganske kjølig også innendørs. Det var derfor helt innafor å nyte noen timer med en god bok, varm kakao og bena oppunder seg i en god sofa foran peisen.

Anilana Craigbank serverer om ønskelig gjestene en 4 retters meny. Råvarene er ofte plukket i deres egen grønnsakshage.

• Pris per rom inkl. frokost: $ 210 – ønsker du middag inkludert, koster dette $ 260.

Les også:  Jungelcamping og leopard spotting på Sri Lanka

Et besøk i høylandet er nesten et must om du drar til Sri Lanka. Det er en fin kontrast til sol og strandliv. Husk å ta med litt varme klær. Det er et mye kjøligere klima her oppe!

Rundreisen på Sri Lanka er delvis sponset av Norlanka Travels. Flybillett og flere måltider har jeg dekket selv. Foto og historiene er som vanlig alltid mine egne uten føringer på hva som skal skrives. Turen ble gjennomført i november 2017.