Hæææ??? sier du? Ok, denne strofen «Det er lenge siden blåveis betydde et jævla vårtegn…» har jeg fra en sang med Karpe Diem («Ruter»), og blåveis er for meg det perfekte svaret på at våren er i gang. Og jeg snakker ikke om blomsten altså. Jeg snakker om stisykling.
Nå snakker vi kontraster. Forrige lørdag gikk jeg på skitur en halvtimes biltur fra Oslo, i Krokskogen som er i den nordvestre delen av Oslomarka. Nå tok jeg bilen 10 minutter andre veien, til Østmarka. Der var det jammen meg ikke mye snø igjen. Denne lørdagen var satt av til min sesongstart for stisykling!
Sykkelen har stått stille siden i høst, så den måtte få en liten kontroll før dagens tur:
Nyoljet kjede – check!
Nok luft i dekkene – check!
Alle dempere fungerer som de skal – check!
Litt ekstra olje – check!
Så var det å finne alt sykkelstæsjet da; hjelm, hansker, ekstra slange, verktøy, litt førstehjelpesutstyr sånn i tilfelle – you name it! Tror jeg har alt på plass og er klar. Faktisk sånn at jeg grugleder meg litt. Altså, har man lært å sykle, så kan man det for alltid tenker kanskje du! Joda! Neida! Sånn er det ikke helt for oss stisyklister (ihvertfall ikke for meg) – særlig ikke på første turen etter sykkeltørke i mange måneder.
Men når vi skal starte og du bare knuser den første, virkelige bratte fjellkneika – den du slet med gang på gang året før – da skjønner du at dette var som å hente opp tråden igjen fra i fjor. Vi flyter over steinete partier og kronglete røtter, og vi sykler forbi en skikkelig rufsete utforkneik og ser på hverandre og nikker… den utforkneika blir årets greie.
Vi skyver grensene litt mer for hvert år, blir litt tøffere i trynet – går på trynet og lærer the hard way.
På dagens økt, i en oppoverkneik, hvor beina ikke klarer å tråkke nok, deiser jeg i bakken og kan konstatere at kort-skjørt-sesongen sannsynligvis uteblir denne våren (og kanskje sommeren) også! Sånn er det å være stisyklist!
Vi stopper på Rustadsaga og nyter både bolle, kake, kaffe, te og masse sol! Vi er alle enige om at dette var den beste starten på våren og sykkelsesongen tross at det bare er midten av mars.
Åhhhhh….. dette var bare den beste lørdagen på lenge og jeg kjenner at stisykling… det er så sykt moro!
