På to hjul gjennom eventyrskog og flytstier i Ånnaboda

Sykkelen og jeg. Jeg og sykkelen. En tidvis perfekt duo! Noen ganger min aller beste turvenn. Og denne ettermiddagen i de svenske skoger skal vi på tur på for meg helt uoppdagede og nye stier. Med på turen er også Hanne Marit fra reisebloggen Sekk og Sandaler. Hun er helt fersk på stisykling, mens jeg selv er en ganske aktiv stisyklist. Jeg syns det er aller mest hyggelig å sykle sammen, så vi velger derfor en runde som gjør at kanskje Hanne Marit vil sitte igjen med en følelse av at stisykling er gøy. For stisykling er kjempegøy!

Vi møter vår guide, Anders Lindström. Han bor like utenfor Örebro og kjenner stiene i dette området som sin egen lomme. Han skal ta oss med på en runde med flere fine stopp underveis. Etter at vi har fått utlevert hver vår sykkel, hiver vi oss utpå turen som starter på grusvei og enkel traktorvei, men svinger ganske raskt over på selve kremen, nemlig fine stier. Jeg prøver å lære Hanne Marit noen små triks på veien. Hun syns det humper fælt og jeg sier at hun ikke må spenne armene, men være myk og slapp og la kroppen følge bevegelsene til sykkelen. Men det er klart det er lett å stramme hele kroppen når man skal gjøre nye, kanskje litt skumle ting. For det kan gå fort for seg i skogen og det er lett å miste litt kontrollen.

Jeg har (det jeg tror er) full kontroll og slipper meg løs der jeg kan. Det er flere fine partier med masse flyt. Jeg stopper opp og nyter den flotte skogen rundt meg mens jeg venter på Hanne Marit. Hun dukker raskt opp bak svingen og smiler fra øret til øret. Jeg tror nok hun liker denne nye aktiviteten.

Vi sykler ned fine stier, opp litt tyngre grusbakker, langs fine vann og forbi flere koselige hytter. Anders spør oss om vi henger med og lurer på om vi skal ta turen opp til løypas høyeste punkt. Det er klart vi vil! Vi tråkker oss opp den litt knotete stien opp til det som er løypas høyeste punkt på 298 m.o.h. Det sto en gang et utkikkstårn her, men i dag er det bare en liten paviljong igjen. Vi tar stien ca 50 meter videre for å komme til et punkt der vi kan nyte utsikten over de enorme skogsområdene i Örebro Län. 

Flere steder er stiene dekket av gult løv. Det gir meg en skikkelig høstfølelse. Egentlig veldig merkelig siden vi er i begynnelsen av juli. Det er skremmende tørt, noe som på den annen siden gir veldig bra sykkelforhold. Jeg sender en tanke opp til værgudene og ber om en real regnskur eller to. De gule bladene kunne godt ha ventet til september.

Når vi kommer til Kilsbergsstugan som er et populært turmål for skigåere i vintermånedene, setter vi oss ned på krakken langs veggen. Hytta har servering kun om vinteren, men Anders tryller frem sjokolade fra sin egen sekk, noe som smaker veldig godt etter 1,5 time på sykkelen. Han spør om vi vil sykle på grusen tilbake eller på stiene. Jeg ser på Hanne Marit og sier hun skal få velge. Jeg vil ikke pushe henne utenfor komfortsonen. Hun er ikke skremt ennå, så hun sier vi gjerne tar stien hjem. Så da blir det mer sti da!

For å komme til stien hjem, må vi uansett sykle et lite strekke med grus. Plutselig oppdager vi en stor ulldott som hopper raskt og klønete foran oss på veien. Jeg kikker nærmere og ser at jammen meg er det ikke en grevling! Den tar en rask titt bakover før den spretter ut i skogen og forsvinner ute av syne. En grevling liksom! Ved nærmere ettertanke tror jeg faktisk aldri at jeg har sett en grevling før. Trives ikke de best ute om natten da tro?

Vi smetter inn i skogen igjen vi også, og Anders advarer mot en meget morsom løype. Og han har helt rett. Jeg slipper bremsene helt opp og lar meg rive med. Dog er jeg ikke helt 100% trygg. Jeg sykler ikke på min egen go´-sykkel, men på en leid sykkel. Skulle jeg syklet her mer enn en ettermiddag, hadde jeg fortrukket min egen sykkel. For deg som vil prøve deg på stisykling for første gang eller bare ta en runde hvis du er i området, funker det helt supert å leie sykkel fra Ånnaboda Storstenshöjden.

Siste stykket tilbake må vi opp en milelang og seig grusbakke. Etter gode 3 timer med sykling i beina, frister ikke det veldig. Men etter den fine utforkjøringen sier det seg selv at vi må opp igjen. Start og mål er jo på samme sted. I det vi i litt halvsvime gjør oss klare for grusstrekket, spretter deg jammen meg en diger elgku forbi. Rett etter kommer kalven hoppende. Wow, for et dyrerikt område. Rene sykkelsafarien dette her. Både grevling og elg på samme tur. Spennende!

Vel fremme ved turens slutt, ser Anders på meg og spør om jeg vil bli med på en ekstra runde i de svarte løypene. Jeg ser på klokka og skjønner at da blir det ingen avslapping før middagen. Og etter 3,5 time på sykkelen er også jeg ganske sliten. Jeg liker å være klar i toppen når jeg begir meg utpå de mer tekniske løypene. Siden det er fort gjort å gjøre dumme feil på tekniske partier i løypa når man er sliten, som kanskje fører til at jeg deiser i bakken, takker jeg pent nei til tilbudet. Men en ting er sikkert. Hit vil jeg gjerne tilbake for å utforske mer av dette flotte stisyklingsområdet.

Om løypene i Ånnaboda

For den ivrige stisykkelentusiast finnes det 10 merkede løyper i Ånnaboda, der den lengste alene er hele 38 km lang. De er merket med grønn, blå, rød og svart, så her kan alle fra nybegynnere til mer erfarne syklister få kjørt seg. Stiene er også knyttet sammen med stier i nord (Pershyttans) og sør (Lekeberg).

På de over 200 km med merkede sykkeltraseer – alt fra grusveier til kronglete og morsomme stier, kan du derfor holde på her i dagesvis uten å kjede deg. Ånnaboda ligger en halvtimes kjøretur utenfor Örebro. Du kan derfor kombinere en aktiv sykkelferie med bybesøk til Sveriges 6. største by.

Mer info på Ånnaboda Storstenshöjden, hvor du også kan laste ned GPS filer for de enkelte løypene.

Andre innlegg med tips til stisykling i Sverige:

• Terrengsykkelguide til Dalarne i Sverige

Jeg ble invitert med på denne turen av Visit Sweden. Turen ble gjennomført juli 2018.