Kortreist hyttetur: På bortgjemte stier til Vikkelihytta i Romeriksåsen

Det var denne sommeren jeg skulle gjøre alt, men følte at jeg gjorde ingenting. At jeg gjorde ingenting er i hvert fall 100% usant, men det ble nok ikke så mange markaturer som jeg hadde håpet på. En midtukedag i juli fikk jeg omsider tatt turen til skogs og valget ble Vikkelihytta i Romeriksåsen. Siste jeg besøkte dette området var det tidenes beste vinter, så da passet det jo ypperlig å ta turen når vi også hadde tidenes beste sommer!

Inn til Vikkelihytta kan du gå via den kjedelige grusveien helt inn, eller det jeg syns er mye artigere og hyggeligere, nemlig via stier, både merkede og umerkede. Jeg ser på kartet og peiler meg ut en løype fra Burås, rett nord for Maura.

Min faste turvenn Kari er med, og vi kjører den knappe timen til Maura i Nannestad kommune. Herfra er det et lite stykke på grusveien for å komme litt opp i høyden. Til og med en god gammeldags bom må du gjennom. En slik bom der du fortsatt må ha klingende mynt for å kunne passere lovlig. Heldigvis har Kari med seg det, og vi får betalt vår avgift før vi kan kjøre helt inn. Et sted er veien sperret av med et strømgjerde. Det er ikke verre enn at du selv kan hekte av gjerde og kjøre gjennom, og da skjønner du at du er midt på et beite og kuene vandrer fritt.

Vi finner et sted å parkere rett nedenfor Buråsstua. Kuer har visst en tendens til å sleike på det de kommer over, så hvis du ikke vil ha kuslim på bilen din, så parkerer du innenfor et lite området som er inngjerdet med en stålwire. Mer skal altså ikke til for å holde kuene unna. Artig. Skal ikke langt ut av byen før man er skikkelig på landet altså.

Hvilken sti…?

Allerede med en gang vi skal starte, er vi usikre på hvilken vei vi skal gå. Det går nemlig en bred og fin sti den ene veien og den veien vi egentlig hadde planlagt å gå, er det en ganske så utydelig sti. Vi ser litt på kartet og ser at i enden av den fine stien, kan du gå videre på en annen umerket sti til vårt mål Vikkelihytta. Med øynene festet til kartet, bare går jeg uten å se hvor jeg tråkker… Splæsj! Jeg kikker ned og står med begge beina planet i en varm kuruke! Bra jobbet, Elisabeth!

Vi bestemmer oss for den den nye planen og kommer oss ut av kujordet. Det er laget en fin løsning over stålgjerde for oss turgåere. Ikke ødelegger vi gjerdet og ikke ødelegger vi klærne eller oss selv. Vi følger den fine stien gjennom vakker skog og omsider et hytteområde. Ved hyttene stopper stien og vi får valget om å følge denne fine stien i motsatt retning av det vi egentlig skal, for så å komme inn på en ny blåmerket sti til Vikkelihytta.

Vårt andre alternativ er å gå en umerket sti direkte til hytta, noe som gir oss en mye kortere vei. Denne umerkede stien hadde jeg sett på kartet på ut.no, men den var ikke merket på mitt kart. Vi går allikevel for sistnevnte og finner fort ut at den umerkede stien er mer som et dyretråkk å regne. Med sånn passe grei retningssans og kartet velger vi bare å fortsette. Vikkelihytta ligger ved vannet Store Vikka som er et relativt stort skogsvann. Kommer vi uansett ned til vannet, vil vi finne hytta ganske greit.

Det er både lyst og varmt, så vi regner med at med litt lykke og fromme så går dette bra og vi finner hytta. Vi mister stadig stien, men kommer hele tiden inn på den igjen – eller i hvert fall det vi tror er stien eller det såkalte dyretråkket. Vi har bare kartet å gå etter, ikke noe kompass som forteller oss retningen. Jeg prøver å teste ut GPS´n på telefonen, men den sier at jeg er på Gardermoen, så den er helt ubrukelig.

Uvelkomne innflyttere i Vikkelihytta!

Etter 1,5 time på ville stier, kommer vi omsider ned til vannet og kan peile oss rett inn på hytta. Vi ankommer hytta litt utpå ettermiddagen og slår oss ned på den fine terrassen før vi gjør så mye mer. Vi spiser litt snacks og drikker te og når vi omsider tar turen inn i hytta og blir overrasket av sånn omtrent 3752 maur. Ojda… dette er jo ikke bra! Det er maur i alle kriker og kroker i hele hytta. Jeg blir bekymret på hytta sin vegne og løsningen på om vi egentlig vil dele hytta med maurene løser vi lett. Vi flytter ut på terrassen. Det er jo så varmt og deilig allikevel. Så hvis maurene vil være inne, så holder vi oss ute.

Sommer, sol og kveldsbading!

Det er faktisk så varmt at vi har lyst til å bade. Vi tar med håndkle ned til vannet og dypper først tærne uti. Vannet er ikke kaldt i det hele tatt. Vi stusser litt ved stigen som er plassert midt på en liten øy. Vi går ut på øya som er mer som en stor gresstust der du synker ganske greit ned for hvert skritt. Det er nok meningen at du skal ta med deg stigen til enden av øya og gå ned i vannet fra kanten. For å komme ut til denne lille øya, måtte vi balansere på 4 tynne trestokker. Vi syns derfor det var enklest å bare gå ut fra land selv om bunnen var av den mudrete typen. Vi nyter et langt og deilig kveldsbad før vi finner veien tilbake til hytta.

Etter kveldsbadet begynte magen å rumle ganske greit. Vi hadde heldigvis planlagt veldig enkel mat. Vi hadde tatt med hver vår porsjon mat som bare skulle varmes opp, så ikke mye kokkelering på kjøkkenet der altså. Vi varmer opp maten og setter oss i solen og nyter de siste solstrålene. Etter middag går vi en kveldstur langs grusveien og finner stien på andre siden av vannet – den samme stien som vi hadde kommet inn på om vi hadde valgt den andre ruta tidligere på dagen. Vi bestemmer oss for å prøve den på vei hjem neste dag.

Tilbake på hytta, setter vi oss i den gode kurvstolen som er stor nok til 2. Med beina oppunder seg under et deilig ullpledd, strikketøy og varm te, nyter vi en deilig sommerkveld i skogen. Vi rigger oss til med madrasser ute på terrassen og konkluderer med at det skal bli veldig deilig å sove ute denne natten. Jeg tar på en ulltrøye i tilfelle. Det er en varm sommerkveld, men i skogen blir det allikevel litt kjølig. Når jeg i løpet av natten våkner og bader i min egen svette, skjønner jeg kanskje at denne ulltrøya var litt unødvendig allikevel.

Vi tar et morgenbad, nyter frokost i solen og pakker sammen for turen tilbake til bilen. Denne blåmerkede stien er bred, tydelig og veldig fin. På et punkt må vi ta av stien for å finne den umerkede delen av stien tilbake til bilen. Igjen går vi litt på kryss og tvers på gjengrodde stier. Følger retningssanser og sammen med en god dose hell og lykke, kommer vi nesten rett ved bilen. Vi hadde bare gått bittelitt for langt og skar heldigvis inn akkurat ved det åpne jorde der jeg hadde tråkket i kubæsj dagen før. Hadde vi fortsatt rett frem, hadde vi havnet langt unna bilen. Litt flaks er det lov å ha!

Et døgn i villmarka og jeg er som et nytt menneske! Tusen takk Vikkelihytta for et deilig, dog litt alternativt opphold.

Kjekt å vite om Vikkelihytta:

• Hytta har vedfyring og gassbluss til matlaging
• Det finnes dyner og puter – ta med egen lakenpose eller sengetøy (evnt sovepose)
• Vann hentes i brønn rett utenfor hytta
• 9 sengeplasser fordelt på 2 rom (1 rom med 6 senger og 1 rom med 3 senger)
• Det er ikke tillatt med hund inne i hytta
• Vikkelihytta er låst med DNT´s standardlås
• Stearinlys, dopapir og ved finnes på hytta
• Kano og robåt til utlån
• Husk å forhåndsbooke plass via denne linken

Jeg har vært i kontakt med DNT og fått vite at maurproblemet er løst. Vikkelihytta hadde fukt og derfor stokkmaur i taket. Hytta har nå fått nytt tak, og du kan du sove trygt i sengene om du tar turen til Vikkelihytta. Maurene har funnet seg et nytt sted å bo.

Alternative stier og veier inn til Vikkelihytta:

Den korteste ruta:

Vi tok bilen til Burås (bomvei kr. 20,-) og parkerte helt oppe ved den gamle og falleferdige Buråsstua. Herfra gikk vi på bred og tydelig godt brukt sti opp til et lite hyttefelt på Gullikshaugen. Herfra på dyretråkk på sørvestsiden av Store Vikka til vi nådde grusveien som er noen hundre meter fra Vikkelihytta. Ca. 4 km.

Den merkede ruta:

Fra Kløvberget v/Holkebylia boligfelt kan du følge blåmerket sti, ca 9 km, via Vesle Vikka.

Hit kommer du med egen bil eller buss 855 (Jessheim-Maura). Følg skiltene Nipkollen og Vikkelihytta. Stien ender ved en grusveii ca 500 meter fra Vikkelihytta.

Den aller enkleste ruta:

Det går bilvei helt frem om sommeren. Følg skilting til Nordåsen skistadion. Etter skistadion tar du til venstre ved Grustaket p-plass og så til venstre igjen etter 3,5 km. NB! sjekk Facebook: Almenningsdrift Romerike SA om veien er åpen.

Turtips i nærheter:

Rett ved hytta er det blåmerket sti opp til Klofjell på 655 moh (2,5 km) og til Nannestads høyeste punkt; Marifjell på 717 moh. Her finnes et utstiktstårn. 5 km å gå fra Vikkelihytta.

Kort om Romeriksåsene

Romeriksåsene er et 300 km2 stort området som går over kommunene Skedsmo, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal i Akershus, samt Lunner i Oppland. Videre nord for Romeriksåsene finner du Hadelandsåsene og Hurdalsskogene.

I Romeriksåsen finner du 5 ubetjente DNT-hytter: Vikkelihytta, Råbjørnhytta, Spikertjernhytta, Bekkestua og Snellingen.

Les mer fra mine tidligere turer i Romerikåsen:

• Kortreist hyttetur: Mini-ekspedisjon til Råbjørnhytta i Romeriksåsene
• En skikkelig vinterdag i Romeriksåsen

Turen ble gjennomført i juli 2018