Det er ikke uten grunn Åndalsnes kalles tindehovedstaden i Norge. Byen er omgitt av spisse tinder og majestetiske fjell, og de fleste som tar turen hit, har nok turen over Romsdalseggen som hovedmål. Det har i hvert fall vært mitt mål alle de 3 gangene jeg har vært her, men under siste besøk fikk jeg også testet ut via ferrata Romsdalsstigen.
Jernveien opp fjellet
Via Ferrata betyr rett og slett “jernvei” på italiensk. Kort forklart er dette en tilrettelagt klatreløype i fjellet der ruta er tilpasset med jernsteg og sikring hele veien. Du har på deg klatreutstyr og sikrer deg hele veien til en stålvaier. Føttene plasserer du på strategisk plasserte jernbøyler og trinn der det ikke er naturlige hyller og grep i fjellet. «Easy peasy!» tenker du! Det er faktisk mer utfordrende enn det høres ut som.
2 løyper: Introveggen og Vestveggen
Via Ferrata Romsdalsstigen består av 2 løyper. Introveggen og Vestveggen. Jeg har så vidt prøvd meg på via ferrata en gang før, i en meget lett løype, men siden ingen av damene i turfølget hadde prøvd via ferrata før, valgte vi Introveggen.
Introveggen er en rute du bruker mellom 1,5 og 2 timer på. Den er gradert til vanskelighetsgrad B på den internasjonale via ferrata skalaen (som går fra A til E), men ett lite parti på løypa er innom vanskelighetsgrad C. Ruta har mange fantastiske utsiktspunkter og et par kneiker du får utfordret deg selv på.
Du kan ha med deg en guide fra Tindesenteret, men du kan fint gå Introveggen uten guide selv om du ikke har prøvd via ferrata tidligere. Alt av utstyr kan du leie på Tindesenteret.
Etter å ha fått utdelt riktig utstyr samt en kort innføring i bruken av det, går vi bort til starten av løypa. Det tar ca 30 minutter å gå bort og begge klatreløypene starter fra samme sted. Det er godt merket, så du tar heldigvis ikke feil av løypene.
De første meterne av løypa er i skogen og det tar ikke lang tid før du er over trærne og kan nyte utsikten. Et par av partiene er bygd opp med en liten plankebro der man også står stødig og kan nyte utsikten. Det er viktig å holde litt avstand til personen foran deg i tilfelle han eller hun glipper og ramler. Vaieren du er festet til, vil sikre deg, men man kan allikevel ramle noen meter mellom forankringspunktene.
På vei opp flytter man hele tiden en og en karabinkrok slik at du alltid er festet med en karabinkrok til vaieren. Denne karabinkroken er festet til deg med et fleksibelt klatretau, slik at du har litt strekk når du trenger det. Et sted på ruta er det satt opp en benk der du kan ta en pause og nyte utsikten. Her kan du også la andre passere om det er flere i løypa.
Helt på slutten av løypa kommer du til et veldig bratt parti. Her er det bare å gyve løs på trinnene og klatre seg hele veien til topps. Vel fremme kan du trygt klipse deg helt løs fra vaieren og ta en velfortjent pause.
Løypa til Introveggen avsluttes like under den ikoniske Rampestreken. Ta gjerne turen opp før du går hele veien på sti ned igjen og tilbake til Tindesenteret.
Selv om dette er en nybegynnerløype er den absolutt ikke kjedelig. Her får du testet deg på flere partier, både teknisk og om du har litt respekt for høyden.
Og har du virkelig lyst på en utfordring – ja da bør du sette opp Vestveggen på ønskelista. I følge Tindesenteret er ikke dette en rute for pyser. Du må være i god form og takle høyder. Denne ruta bruker du mellom 3 og 4,5 time i selve veggen og totalt 5-6 timer fra start og mål ved Tindesenteret. Klatringen avsluttes på toppen av Nesaksla. Kanskje dette blir ruta jeg må prøve neste gang jeg tar turen til Åndalsnes?
Andre turtips fra Romsdalen:
Har du prøvd via ferrata før? Er det noe du kunne tenke deg å prøve?
Turen ble gjennomført September 2021. Turen var i regi av Jomfrureiser der jeg var med som turleder.
