Blant vingårder, vinbyer og vinranker i Toscana

Det er sikkert mange grunner til å velge Toscana som destinasjon, men jeg vil anta at den største grunnen til at du besøker denne regionen, er at du er interessert i god mat og god vin. Både min samboer og jeg er matglade mennesker og interessen for vin er spesielt stor hos min samboer. Derfor var en tur til Toscana ikke komplett uten besøk til vingårder i området.

Jeg hadde tidligere fått en invitasjon fra Tuscan Organic Tours om å bli med på en av deres vinturer og da Toscana endelig ble en realitet, takket jeg ja til dette.

Brunello-byen Montalcino

Giacomo, eieren bak Tuscan Organic Tours, henter oss ved hotellet vårt i Siena. Vårt første stopp på dagens vintur er landsbyen Montalcino. Det ligger en liten times kjøretur unna. Praten kommer lett i gang og jeg spør Giacomo hvor lenge han har holdt på med å ta med vinglade turister rundt omkring i Toscana. Hele livet, mer eller mindre, sier han og forteller at dette egentlig er en familiebusiness. Hans besteforeldre tok med turister rundt i hest og kjerre og i familiens stall er nå hestene byttet ut med biler. Giacomo begynte først som sjåfør i familiens foretak, men for å ikke blande kortene med familie og business, valgte han å starte for seg selv i 2010. I 2016 endret han navnet på selskapet og Tuscan Organic Tours ble født. Etterspørselen etter private turer har økt i rekordfart fra 20 turer det første året og frem til over 200 turer så langt bare i år (per midten av juni).

Giacomo forteller videre om masse historie rundt Toscana om hvordan regionen har utviklet seg fra bøndenes trange og karrige forhold til dagens mer lukrative epoke med storproduksjon av vin. Vi ankommer landsbyen Montalcino som også kalles Brunello-byen. Brunello er en vin som har fått navnet på grunn av den dype, mørke fargen. Brunello består av 100% sangiovese og det var denne druen som kanskje forandret alt for mange fattige bønder. På 70-tallet var det 25 produsenter av Brunello, i dag er det omring 250 produsenter i Toscana.

Montalcino selger i dag 10 millioner flasker i året av Brunello di Montalcino, noe som gjør denne kommunen til en av Italias rikeste kommuner. Denne middelalderbyen er derfor også en av de best restaurerte i Toscana. Montalcino ligger på den eneste kollen i mils omkrets.

På toppen av vinlandsbyen finner du et gammel fort fra 1361, La Fortezza di Montalcino. Dette er landsbyens stolteste symbol og en tur opp til toppen av fortet gir deg en fantastisk utsikt over et veldig stort område. Montalcino er som de fleste vinlandsbyer i Toscana; de består av koselige og trange gater fylt med små vinbutikker, kaféer, isbarer, restauranter og suvenirbutikker.

Benediktinerklosteret Sant Antimo

Vi forlater Montalcino og bare en liten mil utenfor landsbyen stopper vi ved benediktinerklosteret Sant Antimo. Klosteren ligger på pilgrimsruten til Roma.

Det spesielle med klosterets plassering er at det er bygget der 2 underjordiske vannkilder krysses. Det sies at det var dette vannet som helet mange av Karl den stores soldater da de var på vei hjem fra Roma i 781. Det utbrøt pest og mange døde. Klosteret ble bygget og skulle huse de syke soldatene. Mirakuløst ble mange av soldatene reddet fra pesten og det sies at dette vannet var årsaken til helbredelsen. Inne i klosteret kan du besøke krypten under alteret.

Vingården Molino Di Sant Antimo

Fra klosteret kjører vi videre til vår første vingård. Dette er vingården Molino Di Sant Antimo. Familien Vittori startet vingården i 1980 og det er i dag søstrene Giulia og Valeria som står for driften.

Giulia tar oss med inn i de store og flotte lokalene der vinproduksjonen begynner. Her finnes selve druepressen og flere store ståltanker og vi kjenner tydelig lukten fra den naturlige gjæringen. Hun forteller om de forskjellige prosessene fra drue til vin. I neste rom finner vi de store eikefatene der vinen lagres. De store tønnene rommer hele 8000 flasker med vin, mens de små tønnene kan fylle ca 300 flasker. Hele gården produserer ca 120.000 flasker per år og mer eller mindre alt av dette ble eksportert ut av Italia. I det siste rommet skjer tappingen av vinen på flasker og merkingen med etiketter. Denne gården gjør derfor hele prosessen selv.

Etter omvisningen i vinkjelleren, blir vi med opp til familiens vakre hus fra 1800-tallet. Her har moren til Giulia og Valeria laget en deilig hjemmelaget lunsj fra bunnen av. På bordet er det dekket på med masse delikate småretter og salater. Til dette får vi smake den ene hvite vinen de lager på gården, en frisk Chardonnay.

Når vi har spist oss mette på alle de gode smårettene, innser jeg at dette bare var forretten. Giacomo forteller at du aldri får servert en hjemmelaget lunsj på denne måten uten at det kommer en pastarett etterpå. Vi er jo tross alt i Italia. Pastaretten har følge av en kjøttsaus og da er det rødvinen Brunello di Montalcino som står på menyen. Som rødvin nummer to, fikk vi gårdens supertoskaner, i glasset.

Supertoskaner sa du?

Og hva er nå er supertoskaner? Når du er i Toscana kommer du nesten ikke utenom denne betegnelsen, så derfor vier jeg litt ekstra plass til å forklare hva dette er. Navnet supertoskaner har blitt et stort begrep i vinens verden og det hele startet på 70-tallet. Ryktet til den gode gamle Chianti Classico var heller dårlig og den ble betegnet som en traust vin uten karakter.

I 1968 kom Mario Incisa della Rochetta med vinen Sassicaia. Sassicaia fra vingården Tenuta San Guido i Bolgheri var basert på 85 prosent cabernet sauvignon og 15 prosent cabernet franc, noe som gjorde at vinen ikke var i tråd med de gjeldende vinlovene på 70-tallet. Rødvin fra Toscana skulle ha minimum 80 prosent av druen sangiovese for å kunne få kvalifikasjonen Denominazione di Origine Controllata (DOC) eller Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG). Resultatet ble at Sassicaia fikk betegnelsen Vino da Tavola (bordvin), som var den rimeligste kategorien. Denne bordvinen ble derimot en stor hit, og flere vinbønder fulgte derfor i Rochettas fotspor. Disse bordvinene ble raskt populære verden over og navnet «supertoskanere» ble født. Ikke overraskende ble prisene på supertoskanere skutt i været. Det må også nevnes at Sassicaia i dag er Italias mest berømte vin og mange vineksperter hevder også at dette er Italias desidert beste vin.

Podere Le Ripi og konseptet Bonsai

Etter denne deilige lunsjen setter vi oss i bilen og skal besøke nok en vingård. Denne gangen skal vi besøke gården Podere Le Ripi. Da Giacomo begynte å ta med gjester til denne vingården, var han en av de få som tok med gjester hit. Med årene har vingården blitt mer populær, men den er fortsatt en av hans favoritter. Vi humper oss ned en grusvei mellom vinrankene. Giacomo sier at så lenge en turistbuss ikke kan kjøre ned til en vingård, er den på hans besøksliste.

Vi møter Chiara som aller først skal ta oss med på en rundtur på vingården. Hun sier at for å bli en god vinmaker, må man først lære å være en god bonde. Hun gir oss hver vår t-skjorte med nettopp denne teksten. Aller først skal vi besøke hønene og gjessene. De elsker valmueplanter, og vi har tatt med dette til dem. Hønene er ikke av den sky varianten og Chiara plukker opp en av hønene så jeg kan få holde den. Den er overraskende myk og jeg begynner å kjenne på følelsen av å være hønebonde. Gjessene er litt mer avholdne, men strekker seg etter de grønne plantene de også. Vi plukker med oss de eggene vi finner og går videre for å besøke de neste husdyrene, nemlig eslene.

Det er den minste av de som er sjefen og hun både sparker og skriker som bare esler kan, til kompisen sin i innhengningen. Vi gir de litt salat og fortsetter videre på rundturen. Neste på planen er å se til grønnsakhagen. Her dyrkes urter og grønnsaker i mange varianter. På grunn av alt regnet som kom i mai, overlevde ikke urtene så godt. Vi planter derfor litt ekstra basilikum. Chiara sier at både urter og salat plantes innimellom andre grønnsaker, slik at de forskjellige vekstene kan dra nytte av hverandre.

Vi går videre og finner moden squash og legger det i kurven. Helt til slutt på runden i grønnsakshagen, tar Chiara med oss til en av de mer spesielle vinrankene denne gården er kjent for, nemlig Bonsai åkrene.

Bonsai – med kun 12 innhøstninger bak seg!

Det spesielle med konspetet Bonsai, er at vinrankene er plassert mye tettere enn det som er vanlig for vinranker. Med kun 40 cm mellom hver vinranke, har de hele 62.500 planter på et hektar jorde. Dette betyr at røttene til vinrankene må vokse i dybden for å finne nok næring. Prosjektet startet i 2005 og i august 2010 smakte de på Bonsaiens første årgang som ble høstet 2007 og så lagret i 35 måneder på eikefat. Bonsai Sangiovese og Bonsai Syrah. Gården har hatt 12 innhøstinger fra Bonsai-rankene og de sier selv at dette er helt klart gårdens beste viner. Produksjonen av Bonsai-vinen ligger på ca 600 flasker i året.  

At vinrankene må søke i dybden etter næring, skal visstnok gi druene en helt særegen smak og karakter. Vinen laget på bonsaidruen skal vi få smake etterpå. Chiara spør om vi vil ha med de ferske eggene og nyhøstede grønnsakene hjem. Dessverre bor vi på et hotell uten eget kjøkken, så jeg må pent takke nei selv om jeg veldig gjerne skulle laget meg et måltid av disse ferske ingrediensene.

Før selve vinsmakingen får vi en rundtur i vinkjelleren. Denne er meget flott og designet av sønnen på gården. Vi går inn i bygningen og må gå i en spiral for å komme helt ned til der vinen lagres. Chiara forteller litt om gårdens forskjellige viner og jeg gleder meg til å smake på de edle dråpene.

Vel oppe fra kjelleren blir vi tatt med til rommet der gjestene får smake på vinen. Vi skal smake på hele 7 viner og noen av flaskene på bordet er samme vin, men forskjellige årganger. Det er spennende å smake på samme vin, og å kjenne hvordan de ulike årgangene har forskjellig karakter. Det er utrolig hvordan endring i klima har å si for smaken på vinen.

Den siste vinen i rekken er Bonsai-vinen, og jeg er selvfølgelig veldig spent. Bonsai-vinen fra 2016 er 100% sangiovese og har en helt egen spesiell smak og jeg tror nok kanskje dette var min favoritt. Ikke overraskende nok var denne også den dyreste på listen med en utsalgspris fra gården på 250 Euro per flaske. De øvrige vinene fra gården var heller ikke noen viner i kategorien rimelig, og lå i prisklassen mellom 28 Euro til 130 Euro. All produksjonen på Podere Le Ripi er etter biodynamiske prinsipper.

En dag fylt med lokale opplevelser i Toscana

For en dag og for en tur! Å bli med Giacomo på denne privat guidede turen, var virkelig en dag fylt med hyggelige opplevelser, god mat, italiensk gjestfrihet og ikke minst – god vin! Giacomo er en varm person som virkelig elsker jobben sin i tillegg til at han er utrolig kunnskapsrik på både vin og historie. Tuscan Organic Tours er for deg som ikke er så glad i å være en del av en større turistgruppe, men verdsetter det å ha en lokalkjent guide som tar deg med til mindre og ukjente steder. Giacomo tilbyr 6 forskjellige vinturer og 6 forskjellige matturer. Prisene starter fra 265 Euro per person og du er aldri sammen med noen andre enn de du selv reiser med. Prisen inkluderer lunsj og alle vinsmakinger (som forøvrig er ganske kostbart på disse mer eksklusive vingårdene).

Les mer om turene til Tuscan Organic Tours her: tuscanorganictours.com

Interessert i Italia som feriedestinasjon? Her finner du alle mine innlegg fra Italia!

Turen til Toscana var en tur i privat regi, men denne dagsturen (Biodynamic Brunello Wine Tour) med Tuscan Organic Tours var sponset. Det er som vanlig ikke lagt føringer på innholdet i teksten og alle bilder er mine egne. Turen ble gjennomført juni 2019.