Bli med inn i hjertet av Gambia

Gambia er mye mer enn late dager på stranden med en paraplydrink i hånden og høy solfaktor smurt godt utover kroppen. Vi lar strand være strand, drink være drink og tar heller turen langt inn i landet for å nyte ekte jungelliv, båttur på Gambialeven og til slutt besøk hos en ekte, gambisk storfamilie.

Veiene i Gambia er overraskende bra. Bare for noen år tilbake var veien ut til Janjanbureh, også kalt Georgetown, som en hel dagsutflukt å regne. I dag er så godt som hele strekning asfaltert, og fra hovedstaden Banjul til Janjanbureh bruker man i dag omkring 4 – 4,5 time på den 300 km lange strekningen. Tiden kan noen ganger være litt vanskelig å beregne da det er et stort antall militære kontrollposter underveis (der de egentlig bare skal passe på at du ikke kjører for fort), samt at du må forbi saktegående kjøretøy eller at det rett og slett er en stor flokk med kuer som skal krysse veien.

Gambia – en fugletitters mekka

På veien ut til Janjanbureh stoppet vi ved Tendaba Camp som ligger langsmed Gambiaelven. Her møtes flere ornitologer (fugletittere) under den årlige The Gambia International Bird Festival. Med over 500 forskjellige fuglearter er det ikke rart Gambia er en viktig destinasjon for fugletittere. Vi tar en liten tur ut på elven for å komme nærmere inn på fuglelivet. Det aller beste er å ta turen tidlig på morgenen eller sent på ettermiddagen, da fuglene er mer aktive i denne perioden. Vi får allikevel øye på flere av artene denne litt for varme formiddagen.

En natt i jungelen

Vel fremme i Janjanbureh, skal vi ta båt for å komme oss til selve campen. Når vi går i land ved campen på den andre siden av elven, er det som å tre inn i et lite stykke av det autentiske og ekte Gambia. Her er det ikke elektrisitet, ikke varmt vann og absolutt ingen bling bling. Og passer du ikke på, kan maten din raskt bli snappet vekk fra deg av glupske apekatter.

Jeg får utdelt en egen liten bungalow. Den er enkelt innredet med en seng, myggnetting og et stearinlys. Det nærmeste vi kommer litt luksus, er vannklosett og dusj. Dusjen har dog bare en kran, som betyr kun kaldt vann. Vannet er allikevel ikke iskaldt da det er naturlig oppvarmet. Og kaldt er det jo ikke akkurat her i Gambia. Så dusjen er mer enn behagelig nok og det er deilig og i det minste komme i nærheten av noe som kan virke avkjølende denne hete ettermiddagen i Gambias dype skoger.

Til lyden av jungel og synet av en solnedgang, nyter jeg en iskald øl og mater nysgjerrige apekatter med brød, tenker jeg at dette er stedet for deg som vil oppleve det ekte Gambia. Her kan du senke skuldrene, nyte en middag over et stearinlys og kanskje er du så heldig å få oppleve litt afrikanske trommerytmer og dans fra de lokale kvinnene. Det fikk vi, og når jeg gikk til sengs i den lille hulen min, sovnet jeg til lyden av utallige gresshopper og apeskrik i det fjerne. Det eneste som skilte meg fra den ville naturen, var denne enkle bungalowen der vinduene kun bestod av myggnetting.

Båttur på Gambiaelven

Mange forbinder Afrika med sjiraffer og løver. Det finnes ikke i denne delen av Afrika. Det som derimot finnes er både krokodiller, flodhester, delfiner og aper. Krokodillene er på denne tiden av året, veldig sjeldent å få øye på. Flodhestene derimot, var det en mulighet for å se. Første halvdel av dagen skulle derfor tilbringes på en båt fra campen og nedover langs Gambiaelven. Jeg finner meg godt til rette i den delen av båten som er dekket med tak. Med medbragt bok inntok jeg en vannrett posisjon og til lyden av vannet som skvulpet langs kanten av båten, var det ingenting som sa at jeg skulle få noe særlig høy puls denne dagen heller.

Hippo, hippo!!!!

Jeg hører mannskapet på båten gir beskjed om at de har fått øye på flodhester i elven. Jeg skuer utover, men ser ingenting. Plutselig ser jeg et hode som kommer opp fra elven. Og ett til! Hele 3 flodhester kan vi skimte et godt stykke fra båten. Flodhester er som kjent ikke et veldig vennligsinnet dyr og dreper om de føler seg truet. Vi holder oss derfor på god avstand. Det er fascinerende og se disse hodene som dukker opp og ned og lager en liten vannfontene når de kommer opp og puster ut alt vannet som har samlet seg i både øre og nese. I snitt kan de oppholde seg under vann i underkant av 2 minutter og på denne tiden kan de også bevege seg ganske langt.

Vår guide forteller at det er satt ut sjimpanser på en av øyene i elven. Det er 3 generasjoner som lever på denne øya nå, og det skal være omlag 100 sjimpanser der. Vi seiler sakte, men sikkert nedover elven og kommer frem til denne øya. Og få øye på en sjimpanse i denne frodige og tette skogen, er vel nesten som å lete etter nåla i høystakken. Plutselig ser vi at et par grener rører på seg i et av trærne. Og jammen meg er det ikke en sjimpanse som sitter der og nyter utsikten over elven – eller hva nå han gjør oppi treet der. Sjimpansen titter nysgjerrig på oss og vi titter nysgjerrig tilbake!

For en opplevelse! Først flodhester, så sjimpanser. Nå mangler vi bare delfinene. De er uansett ikke så langt opp i elven som det vi er nå, så kanskje vi får øye på de ved en senere anledning?

På besøk hos en gambisk familie

På vei tilbake til vårt hotell ved kysten, skal vi besøke en gambisk familie for å se hvordan de lever. Det er helt tilfeldig hvilken familie vi besøker, så vi må spørre familiens overhode om dette greit. Gambierne er kjent for sin vennlighet, så oftest er dette ganske uproblematisk.

Når vi har funnet et slikt lite samfunn hvor en hel familie lever samlet, tar vi turen inn. Når vår guide har fått beskjed om at det er ok at vi kommer, strømmer hele familien til for å hilse på. Og dette er ikke en familie på 4 altså. Nei, dette er en familie på 75!

Familiens overhode, Sara Sowe, vet ikke selv hvor gammel han er, men han vet at de er 75 personer i familien. Selv om det er vanlig å ha flere koner, har han bare 1 kone. Sammen har de 7 barn, og igjen en haug med både barnebarn og oldebarn. Så, altså 75 personer. Litt av en flokk å passe på.

Toubab, toubab!

Alle barna roper på meg og alle skal hilse. Toubab betyr «hvit person» på wolof. Barna elsker å bli tatt bilde av og høydepunktet er å få se seg selv på skjermen etterpå. En av de søte jentene la all sin elsk på meg, og ville holde meg i hånda hele tiden. Det er nok ikke ofte det ramler inn hvite mennesker i denne landsbyen. Vi er jo langt utenfor allfarvei.

Husene de bor i, er små steinhytter med stråtak. Jeg vet ikke hvor mange som bodde i hvert hus, men det kan ikke være få. Rommet består kun av en seng og en slags plattform av bambus som de sitter på i stedet for å sitte rett på bakken. Kjøkkenet er utendørs og består egentlig bare av et par kjeler, noen vaskebaljer og en bålplass. Her lever de altså, uten strøm og innlagt vann. I små hytter av stein, leire og strå. De vet knapt nok hva internett er.

Etter avsluttet besøk, setter jeg meg inn i den perfekt avkjølte minibussen og blir fraktet hjem til hotellet – der jeg har både myk seng, egen toalett og dusj med varmt vann, og ikke minst WI-FI. Snakk om kontraster!

Hvordan komme seg til Janjanbureh Camp?

Det finnes rett og slett ingenting som heter offentlig kommunikasjon i Gambia. Eller på et sett så gjør det jo egentlig det, og det er de såkalte bush taxiene. Dette er de gule taxiene med grønne striper eller også større minibusser. Fordelen er prisen. Dette er veldig billig. Ulempen er at de aldri kjører før de er fylt opp. Aldri! Du bør derfor ikke ha dårlig tid om du ønsker å gjøre dette.

Det andre alternativet er å ta en tourist taxi. Disse er grønne og du betaler en pris for hele bilen. Sjåføren kjører deg til ønsket destinasjon og plukker ikke opp andre passasjerer underveis.

Ifølge et skilt jeg fant over prisene på disse grønne taxiene, vil det koste 12000 Dalasi (ca 2.300 NOK) for en bil med inntil 4 personer fra Kola Beach til Janjanbureh. Dette var rett utenfor et hotell, og jeg vil nok tro det er mulig å forhandle litt på denne prisen.

Siden solkysten på Gambia stort sett opereres av charter, tilbyr blant annet Ving ferdige turer til Janjanbureh Camp, etterfulgt av båttur på nedover Gambiaelven. Da slipper du i hvert fall å tenke på logistikken. Pris ca 6.250 Dalaris (ca. 1.200 NOK) per person. Dette inkluderer transport, 1 overnatting på campen, båttur og alle måltider.

Campen er dog ikke for deg som har fobi for ukjente og ekle insekter og kryp. I tillegg må du legge alle luksusnykker bak deg og la urmenneske i deg våkne.

Det er malaria i Gambia, så ta dine forhåndsregler deretter.

Turen er arrangert av Thomas Cook og Gambia Tourism Board.