Det er en tidlig morgen i byen Peja. En liten by helt vest i Kosovo, ikke langt fra grensen til både Albania og Montenegro. Det var mørkt da jeg ankom hotellet kvelden før, så jeg har i grunn ingen anelse om hva som venter meg utenfor. Jeg hopper derfor passe morgentrøtt ut av sengen og åpner den lille døren som går ut til en liten veranda. Der…! Der ser jeg hva som venter meg: Vakre fjell som stiger opp bak byen. De står der og ønsker meg velkommen!
Jeg er i Kosovo sammen med en gruppe glade fotturister. De er alle bosatt i London, men jeg blir fort kjent med gruppa og finner fort ut at vi er ganske mange nasjonaliteter samlet; i tillegg til de britiske, er flere opprinnelig amerikanske, indiske, polske, tyske… og meg da – den norske fjellgeita!
I tillegg er jeg sammen med de 2 jentene bak Hiking The Balkans, kusinene Lea og Maja som er fra Makedonia. Jeg gleder meg til å tilbringe 3 dager til fjells med denne herlige gjengen!
Området vi skal gå i, er i de dinariske alpene. De dinariske alpene strekker seg gjennom landene Slovenia, Kroatia, Bosnia, Serbia, Montenegro, Kosovo og Albania. Alle disse landene er i området vi kaller Balkan.
Kosovo er nok ikke det landet som står øverst på listen over reisemål til reiseglade folk generelt. Er du glad i fjell og uberørt natur, da er definitiv Kosovo et av landene som bør stå på din liste. Her kan du gå i timesvis, ja dagesvis, uten å støte på andre folk, bortsett fra en og annen lokal gjeter da.
Vi møter vår lokale guide, Bujar. Han er fra Peja og har vandret i fjellet siden han var 6 år. De siste 12 årene har han jobbet som lokal fjellguide og har guidet flere europeiske grupper gjennom fjellene. Han forteller meg at jeg er den første norske gjesten hans! Hvor stas er ikke det?
Vi starter dagen med å bli kjørt 1 times tid utenfor Peja. Vi skal gå opp til en nydelig liten innsjø. Temperaturen er akkurat passe, som en veldig fin sommerdag i de norske fjellene. Luften er frisk og det er en fryd og vandre her.
«This is your mountain tomorrow»
«This is your mountain tomorrow» sier Bojar og peker på andre siden av dalen.
Langt der borte, ruver fjellet Hajla med sine 2403 høydemetre. Mektig. Vakkert. Ubeskrivelig!
Vi krabber oss oppover seige bakker, gjennom barnålskog og grønne enger. Det er så vakkert, så vakkert her – og stille! Jeg legger meg i gresset og kjenner duften av sommer, hører fuglene kvitre og lar pulsen senke seg. Å være i fjellet er for meg den ultimate måten å slappe av på.
Vannflasken min er tom og jeg finner meg en sildrene bekk med krystallklart vann. Bare å fylle på med mer!
Halvveis på turen når vi den idylliske innsjøen Little Lake Liqenat. Som navnet tilsier, er den er ikke stor, men tar godt igjen i sjarm! Når jeg skuer ut over dette landskapet, minner dette meg om bilder jeg har sett fra helt andre deler av verden. Ikke visste jeg at det var så vakkert i Kosovo. Og så uberørt! Tross at det er godt merkede stier her, møter vi ingen andre turgåere gjennom hele dagen.
På vei ned går vi igjennom en skog som er tatt ut fra hvilken som helst skrekkfilm. Det var en skogbrann her for 5-6 år siden forteller Bujar. Det tar nok mange år før dette såret er helet. Heldigvis er det berørte området ganske avgrenset, og det tar ikke lang tid før vi er nede i den grønne skogen igjen.
Her setter vi oss ned for å ta en siste pust. Jeg legger meg nok engang ned i gresset og tenker over hvor flott denne dagen har vært. For en start på fottursesongen!
Jeg lytter dovent med et halvt øre til samtalene rundt meg. Plutselig hører jeg noen sier:
Så, det er i morgen vi kanskje møter på bjørn da?
Jeg spretter opp.
”Bjørn”?
Ja, Bujar forteller at det er bjørn i området, og at det er vanlig at man kan få øye på dem.
Jeg kjenner at jeg med ett blir litt skeptisk, men så er det jo bjørn hjemme i Norge også da. Og jeg har aldri fått øye på de der.
Vel nede fra fjellet, kommer vi til en familiedrevet restaurant. Det er bare dette huset her i mils omkrets, men de er tydeligvis vant med store selskaper siden de har dekket på et stort langbord til oss. Vi får servert mengder med deilig, hjemmelaget mat; salater, grønnsaker, grillet kjøtt, polenta, børek og en slags pai. Og ost! Masse, hjemmelaget myk ost. Er det noe de kan i dette landet, så er det å lage ost.
Vel tilbake i byen Peja, tar vi en rask dusj og møtes for en liten bytur. Hvem har sagt at vi skal slappe av?
Byen Peja
Peja eller også Pejë er det albanske navnet på byen, men på lik linje brukes også det serbiske navnet Pec. Dette er er Kosovos andre største by med ca 60.000 innbyggere. Byen er ikke stor og vi tusler gjennom hovedgaten til et stort torg. Videre er det en liten gågate med fancy caféer på hver siden. Og det er faktisk vanskelig å få seg et bord ute. Det er populært å møtes ute på kveldene. Etter en stund oppdager jeg at det nesten bare er gutter og unge menn ute. Hvor er alle jentene? Maja forteller meg at etter at man gifter seg, er det vanlig at jentene møter hverandre andre steder enn ute på kafeér. Gjerne hjemme hos hverandre mens mennene fortsetter som før og møtes ute. Det hender jeg ser noen par som kommer gående, men det er ikke mange.
Vår fjellguide Bujar kan mer enn å guide gjester i fjellet. Han driver også den koselige caféen Dio Coffee Shop som jeg varmt kan anbefale. De lager en himmelsk god Frappe som er en perfekt belønning etter en lang dag i fjellet!
Jeg prøver å la alle dagens inntrykk synke inn. I morgen venter en lengre og krevende dag med topptur. Og kommer vi til å få se bamse brakar?
Mer fra fjellturene mine i Kosovo kan du lese om i disse innleggene:
- Hajla 2403 moh – med en fot i Kosovo og en i Montenegro
- Topptur, bjørnehistorier og hjemmebesøk i Kosovo
Har du ikke vært på gruppetur før? Les gjerne dette innlegget: Singel, duo eller gruppetur?
Fantastiskt vacker natur!
Ja, ikke sant FREEDOMtravel! Og enda vakrere var det i virkeligheten!
Jeg blir helt bergtatt av den utsikten over innsjøen. Det ser jo ut som noe fra enten Canada eller Kirgistan! Kjenner jeg angrer på at jeg ikke satte av tid til å besøke fjellheimen i Kosovo (og Albania for den del) når jeg besøkte landet… :p En veldig god grunn til å dra tilbake i alle fall! Gleder meg til å lese resten, og er veldig spent på om det ble et møte med bamse brakar!
Det første som også slo meg da jeg kom opp hit, var at dette fint kunne vært i Canada. Ekstremt vakkert var det! Dette er absolutt en god grunn til å dra tilbake til området. Jeg skal garantert tilbake for å utforske mer i Balkan! Jeg har forresten fått vite om en 10 dagers hikingtur i dette området – DET kjenner jeg at jeg har lyst til å gjennomføre!
Ser ut til at det ble en skikkelig fin tur! Flotte bilder og vakkert landskap.Helt sikkert en opplevelse 🙂
Tusen takk for det, Mette! Dette var egentlig den ultimate naturopplevelse! Blir ikke mindre fjellgeit etter en slik tur 😉
Min fødeby 🙂 var og besøkte innsjøen for et par år siden, tok til og med en dukkert, iskaldt vann!
Hei Jetlir! Så hyggelig at du fant veien til bloggen min da! Vannet ser jo veldig fristende ut. Jeg kjente jo faktisk ikke på vannet en gang, men jeg kan tenke meg det er kaldt (i hvert fall i mai når snøen akkurat har gått…). Neste gang – DA skal jeg bade!
Så flott! Jeg visste heller ikke at man kan finne slik natur i Kosovo. Det minner om bilder jeg har sett fra Canada.
Gratulerer med nytt bloggdesign, forresten! Liker at bildene dine vises i større format enn tidligere!
Tusen takk for det Marianne. Jeg syns også bildene kom bedre frem med dette designet 🙂 Kosovo kan by på mengder med fin natur, og jeg hadde ingen anelse selv før jeg dro ned, at det var så vakkert her!
Tusen takk at du deler med oss, så fint du har beskrevet Peja. egentlig de er sant. Takk at du har besøket mitt hjemmeby, jeg har vokst opp her :-)!
Hei Aferdita og takk for hyggelig kommentar! Så koselig at du fant dette innlegget fra Peja på bloggen min. Jeg likte meg veldig godt i Peja og i Kosovo og håper jeg kan få mulighet til å besøke disse stedene igjen!
Hei!
En liten historie om Peja. Da norske soldater rett etter krigen ble plassert utenfor hovedstaden i Kosovo, Prishtina og de senere fikk se den vakre naturen i Peja så kommenterte de på følgende måte: Det var her vi skulle bli plassert, det er så likt fjellene i Norge. Takk til GlobetrotterElisa som fremmer Pejas vakre natur! Det er også en del nyheter rundt byen Peja. Det finnes Zipline, Via Feratta -løype og mye mer.
Hei Bedri og takk for hyggelig besøk på bloggen min! For en hyggelig, liten historie 🙂 Og ja, naturen er virkelig vakker. Jeg lengter stadig tilbake og håper det ikke vil blir altfor lenge til neste besøk. Da skal jeg prøve å sjekke ut både zipline og Via Feratta 🙂