Finse er et perfekt utgangspunkt for turer i fjellet. Her kan du starte dine flere dagers vandreturer sørover på Hardangervidda eller nordover i Skarvheimen. Du kan sykle Rallarvegen til Flåm eller du kan bruke Finse som base og nyte naturen og mulighetene i området. Og det var sistnevnte vi skulle gjøre på denne turen…
Og vi – det er jammen ikke få. Dette er den faste sommerferie uka hvor jeg tar med nevøen min på tur. Med meg har jeg også en trofast venninne med egne barn og litt lånte barn. I tillegg har vi tatt med oss våre kjære menn. Vi er faktisk hele 8 personer på tur denne gangen – 4 store og 4 litt mindre store.
Blåisen på Hardangerjøkulen
Vår første utflukt er bretur på Blåisen, som er en del av Hardangerjøkulen. Vi møter vår breguide Elise på togstasjonen på Finse. Etter en liten introduksjon om dagens plan, setter vi kursen mot breen. Vi kunne ikke ha valgt et bedre tidspunkt. Solen stråler fra skyfri himmel og vinden er knapt merkbar.
Etter ca 2 timer når vi startpunktet for dagens bretur. Vi spiser den medbragte matpakka og nyter solen før vi får en innføring i hvordan utstyret fungerer og hva vi skal gjøre og ikke gjøre når vi kommer på breen.
Det er viktig å løfte beina høyt og gå gjerne litt bredbeint…!
Elise demonstrerer og forklarer hvorfor. Det er lett å snuble med stegjerna på beina. Og å snuble på den harde isen er ingen god opplevelse. Ei heller å kjøre stegjernet inn i leggen! Det er derfor viktig at man går med heldekkende klær når man er ute på breen. Det er i grunn ikke bare på grunn av det man ikke skal gå i shorts og kortermet over breen. Så fort vi starter turen på Blåisen, slår kulda imot deg som en iskald vegg. Ulltøy under jakka og varme vanter og buff i halsen er faktisk et must!
«Nå vil at jeg dere skal stramme tauet godt mellom dere…» roper Elise som er den første i taulaget. «Så går dere en og en frem til brekanten og tar en titt ned… om dere tør!».
Når det er min tur, kjenner jeg godt etter at både personen foran meg og bak meg har strammet tauet slik at jeg kan lene meg over brekanten for å kikke ned.
Jeg hører vannet sildre nedover i dypet, isen er turkis og det er så dypt at jeg ikke engang har sjangs til å se bunnen. Det blir bare mørkere og mørkere og alt ender i et svart hull. Elise forteller oss at de tror isen kan være opptil 100 meter dyp noen steder.
Isen trekker seg mer og mer tilbake. Ser dere den toppen der borte? Elise peker på en fjelltopp et godt stykke over isen. For 22 år siden gikk breen kant i kant med den toppen. Her kan man tydelig se hvor mye som har smeltet på relativt kort tid. På bildet over kan du se toppen som for relativt kort tid siden gikk i ett med breen.
Elise sjekker hele tiden isen og snøen foran seg. Noen ganger ber hun oss holde oss på iskanten og ikke tråkke på snøen som ligger ved siden av. Den er ikke sikker lenger. Hun vet ikke hva som befinner seg under den. Det kan være et hull eller en sprekk. Jeg har ingen planer om å utfordre skjebnen, så jeg holder meg godt inne på ispartiene.
Etter godt og vel 2 timer ute på isen, er det godt å komme seg ned fra dette iskalde platået. Så fort vi tar fatt på veien tilbake til Finse, er det av med både jakker og langermet og vi kan igjen nyte varmen fra sola.
Ønsker du også å ta deg en tur på Blåisen? Jøklagutane har føring på breen hver dag gjennom sommersesongen eller etter avtale om det er utenfor sesong. Vår tur koster 590,- per person og inkluderer guide og lån av utstyr.
Topptur til Lille Finsenut
Mitt andre tips til utflukt med utgangspunkt fra Finse, er Lille Finsenut. Dette er en liten topptur du gjør unna på 2-3 timer. Lille Finsenut er den toppen du ser rett ovenfor togtunnelen der Bergensbanen går, og rager 1493 moh. Det ser faktisk nesten ut som det er umulig å gå opp på det bratteste partiet når du står på Finse og ser opp på nuten. Det er ikke noen merket sti til toppen, men du ser jo stort sett toppen uansett fra hvilken siden av fjellet du ønsker å gå opp på. Når du nærmer deg det bratteste partiet, vil toppen legge seg litt og det er slettes ikke umulig å gå opp.
På toppen har du en fantastisk utsikt over hele Finse, Hallingskarvet, Hardangerjøkulen og alle de flotte fjellområdene som ligger bak. Denne dagen var det helt vindstille selv på nesten 1500 høydemeter, og det var ikke en eneste bevegelse på Finsevatnet. Det var så stille at du kunne se gjenskinnet av fjellene helt klart å tydelig. Det er slike dager som gjør tiden i fjellet magisk.
På vei opp møter vi en flokk sauer. Jeg trodde det var geiter som var gode klatrere, men heretter skal jeg ikke undervurdere sauene som fjellklatrere. De spratt nedover fjellsiden som om det var den enkleste ting i sauelivet.
Denne turen er perfekt å gjennomføre på formiddagen før du tar ettermiddagstoget hjem eller videre til neste destinasjon. På toppen har du rukket å bli sulten igjen etter frokosten, så her er det bare å sette seg ned og nyte både matpakke og utsikt. Og for å ikke glemme – ta det faste hoppebilde!
Vi gikk opp på sørsiden av Lille Finsenut og ned igjen på nordøstsiden. Her ligger snøen lenge og en retur på denne siden gir en lang akebakke og mye moro for de yngste. Det var i grunn veldig artig for de eldste også.
Hvordan komme seg til Finse?
Tog fra Oslo til Finse tar ca 4,5 time og 2,5 time fra Bergen. Den eneste måten å komme seg til Finse på, er med tog da det ikke går bilvei hit. Finse er Norges høyeste jernbanestasjon og befinner seg på 1222 moh.
Togturen over fjellet er alene en fin opplevelse. På sommeren kan det bli fullt på de mest populære avgangene, så pass på å kjøpe billett på forhånd slik at du sikrer deg en sitteplass.
Andre turtips der du enten starter eller avslutter med et opphold på Finse, finner du i disse innleggene:
Åh, så morsomt! Jeg isklatret på Jostedalsbreen for noen år tilbake, og det var en helt fantastisk opplevelse! Og Finse er jo bare et helt nydelig sted 🙂
Så gøy! Isklatring kunne jeg også veldig gjerne tenkt meg å prøve. Isbreer er i grunn veldig fascinerende. De ser ut som et stort uskyldig hvitt felt, men er et enormt området med juv, formasjoner og spennende opplevelser!
Hei, Elisabeth
Har veldig lyst å prøve meg på brevandring, for det har jeg ennå ikke gjort. Fine bilder!
/ Mette
Tusen takk for det Mette! Ja, brevandring må du prøve deg på. Kald, men spennende opplevelse 😉
Så utrolig heldig dere var med været (haha, føler været er alt jeg snakker om for tiden…)! Dette ser ut som et nydelig stykke Norge, og så fint at det er så lett tilgengelig med toget. Brevandringen så veldig gøy ut! Jeg har bare testet det én gang selv, og det var på vei opp til Galdhøpiggen (over Styggebreen). Den er jo dekt med snø, så blir kanskje ikke helt det samme (før vi kom til bresprekkene vi måtte hoppe over, hjelpes). Nydelige bilder!
Tusen takk for hyggelig kommentar Renate! Ja, været er jo en veldig viktig faktor på tur. Været kan faktisk skille om en tur blir suksess eller fiasko, sånn nesten ihvertfall! Denne dagen var en supersuksess for å si det sånn! Finsehytta er faktisk den DNT hytta jeg har besøkt flere ganger, så man kan trygt si at jeg trives godt her oppe!