Er det noe jeg elsker, så er det å lage mat og kanskje like mye – spise mat! Mat er for meg en veldig stor del av en reise. Jeg prøver så langt det er mulig, å spise lokal mat. Å selv lære å lage den lokale maten, er ekstra stas. Med et aldri så lite kokkekurs på agendaen, gledet jeg meg veldig til å lære å lage gambisk mat og samtidig få et innblikk i det gambiske kjøkkenet.
Vi trer ut av minibussen og inn i en hyggelig bakgård. Her møter vi Ida Cham. Hun skal lære oss å lage gambisk mat slik hun lærte det av moren sin. Hun skal også ta oss med på det lokale markedet for å handle både fisk og grønnsaker. Før vi tar turen dit, skal vi få på oss klær som gjør at vi sklir rett inn i folkemassen på markedet. Er vi i Gambia, så er vi i Gambia!
Etter å ha dresset meg opp og fått hjelp av Ida til å surre et tøystykke rundt hodet, er jeg hakket nærmere den gambiske kulturen. Før vi kan lage mat, skal vi ut å handle alle ingrediensene til dagens rett; domoda. Dette er en typisk rett fra Gambia, og er en gryte med masse grønnsaker, fisk, kylling eller kjøtt i en smaksrik peanøttsaus.
Det kaotiske fiskemarkedet ved Tanji
Fra hjemmet til Ida, skal vi kjøre videre ut til fiskemarkedet ved Tanji. I det sekundet jeg trår ut av minibussen, kjenner jeg den intense fiskestanken slå meg rett i ansiktet. Ingen tvil om at vi har kommet riktig!
Først må vi gjennom det tradisjonelle markedet der de selger alt av frukt og grønt og tusen ting som ikke har med mat å gjøre. Vel gjennom dette kaoset kommer vi til stranda. Jeg har vært på mange markeder rundt omkring i verden, men aldri – ALDRI – noe som kan sammenlignes med dette surrisuriumet. Vel, for meg er det et eneste stort kaos, men det hersker et aldri så lite system her.
Jeg finner veien helt ned til vannkanten og bestemmer meg for å stå helt stille på en flekk for å bare observere. Det skjer så vilt mye. Alle fiskebåtene har kommet inn for å levere morgenens fangst. Flittige bærere gikk i skytteltrafikk mellom stranda og båtene for å hente fisken. Vel inne på strandkanten ble fisken båret opp til neste person som ventet med trillebåren. Herfra ble fisken videre skyflet inn til en salgsbod eller røkerom. Snakk om logistikk.
Rundt meg var det måkeskrik, hyling og hoing fra selgerne som overdøvet det meste. I tillegg lå den intense fiskestanken som et teppe over hele området. Vannet helt inne ved stranden var fullt av fiskeblod. Når båtene hadde tømt sin fangst, bar det ut igjen for å fange mer fisk. Båter skiftet plass og fisken skiftet eier.
Jeg var helt overveldet av kaoset rundt meg. Til slutt kom Mamou, vår guide, og sa at vi måtte videre. Selv med min gambiske forkledning, var jeg ikke vanskelig å få øye på sa han. Dere er de eneste hvite som er her. Vi haster oss videre gjennom det organiserte kaoset, kikker raskt innom et av de mange husene der fisken røykes, før vi fyller kurvene våre med ferske grønnsaker.
Domoda – en klassisk rett fra Gambia
Vel tilbake i huset til Ida, skal våre kokkeferdigheter settes på prøve. Vi skal lage mat på den ekte, gambiske måten. Det vil si ingen elektrisitet og fancy kjøkkenmaskiner. Vi får utlevert en stor morter og skal mose grønnsaker til sausen i denne. Oppvarming og koking skjer på et lite bluss av kull. Og alt skjer på bakkenivå, så det gjelder å ha ryggmusklene i orden.
Vi skreller og kutter både søtpotet, okra, løk, hvitløk, tomat, gresskar og aubergine. Siden domoda er en rett basert på peanøtter, lages sausen først. Peanøttsmør røres ut med litt vann og den moste løk- og tomatblandingen. Det hele får et godt oppkok før alle grønnsakene tilsettes. Når det nærmer seg slutten av koketiden, tilsettes fisken som bare skal trekke noen minutter i den deilige gryta.
Når fisken er ferdig trekt, legges legges hele den deilige matretten på en seng av nykokt ris. Og måten man spiser på i Gambia, er at alle setter seg på gulvet rundt fatet og hiver innpå med hendene. Siden Ida skjønner at dette kan bli både komisk og grisete for oss, sitter vi samlet rundt ett bord i stedet. Vi skal fortsatt spise fra samme fat, men vi får utdelt hver vår skje.
Maten smaker fortreffelig. Dette ble raskt min favoritt i Gambia. Og her kan du bytte ut fisken med enten kjøtt eller kylling, eller du kan lage en helt vegetarisk variant om du ønsker.
Matlaging og Homestay
Ida arrangerer denne type matlagingskurs for både små og større grupper. Hun tar imot alt fra 2 personer opptil en gruppe på 10. Pris per person er 2100 Dalasi (ca 400,- NOK) og inkluderer tur til fiskemarkedet på Tanji som rett og slett er en opplevelse man ikke må gå glipp av.
Kanskje du også har lyst til å prøve å bo hos en gambisk familie? Ida tilbyr også homestay. Hun har 3 rom med eget bad som hun leier ut til gjester. Om du ønsker kan du også spise alle måltidene sammen med hele familien. Hun tilbyr også transport fra flyplassen om du skulle ha behov for det. Ida er rett og slett et fyrverkeri av en dame, og med hennes energi er det vanskelig å ikke komme i godt humør når man er i nærheten av henne. Ta kontakt med Ida via hennes facebook side eller send henne en mail: chaamidaa@gmail.com.
Turen er arrangert av Thomas Cook og Gambia Tourism Board.
Det der skulle jeg gjerne vært med på, og gjerne med homestay! Mye i dette innlegget minner meg om Sierra Leone – klær, farger, marked, plastbaljer, mat, ovn, bygninger… Begynner å bli på tide med en ny tur til Vest-Afrika, kjenner jeg!
Hei Marianne! Ja, det er ekstremt mye farger her, og det var en fryd å gå rundt og ta bilder. Dette var mitt første møte med Vest-Afrika, og jeg likte det veldig godt! Jeg skal i hvert fall bo her hvis jeg tar turen tilbake til Gambia 🙂
For et spennende og annerledes innlegg! Homestay er jo en helt utrolig opplevelse i seg selv, så jeg kan bare tenke meg til hvor fantastisk det må ha vært å oppleve det i Vest-Afrika! For en herlig opplevelse 🙂
Tusen takk for det Cava for Lunch 🙂 Vi var sammen med Ida hele dagen, men jeg hadde dessverre ikke muligheten til å overnatte her denne gangen…, men jeg skal definitivt bo her ved første og beste anledning!
Hei, Elisabeth. Så fint bilde av deg!
Spennende reiseopplevelse, helt sikkert. Kunne godt tenkt meg å vært med på det kjøkkenet der 🙂
Skjønner også det kan bli litt overveldende med alle inntrykkene. Fine bilder! Kjekt å se.
/ Mette
Hei Mette og takk for hyggelig kommentar! Det var faktisk ganske behagelig å vandre rundt i disse klærne også (kunne kanskje klart meg uten et ekstra lag på hodet i den varmen da…). Det er fortsatt fiskemarkedet som sitter igjen som et minnerikt øyeblikk fra denne turen. Det tok virkelig tid å fordøye denne dagen. Det var rette og slett et stort kaos av lyder, farger og lukter på en gang!
Hei, Elisabeth!
Så kjempefin reiseskildring du har laget fra Gambia, da! 🙂 Vi har laget mye Domoda hjemme hos oss, da min mann jo er fra Gambia. Vi pleier å lage Domada med lammekjøtt, og det er kjempegodt. Grønnsakene får også så kjempegod smak når de koker i peanøtt-saus. Absolutt en av mine favoritt-gryteretter ever.
Hei Mariama og tusen takk for hyggelig kommentar! Lammekjøtt var en god idé. Jeg elsker jo lam og i kombinasjon med den gode peanøttsausen, så må jo dette bli supergodt. Jeg har ikke rukket å lage det hjemme ennå, men det blir nok ikke lenge til!