Jeg vet at ordet gruppereise er skremmende for mange. Skremmende i den betydning at man tror man skal på chartertur, eller kanskje pensjonisttur der alle stues sammen i en svett buss, eller at man må være singel og venneløs for å melde seg på en organisert gruppereise. Hvis du tror at gruppetur er noe av dette, skal jeg med dette avkrefte alle disse antakelsene du eventuelt måtte ha.
Jeg skal innrømme at første gang jeg meldte meg på en gruppereise, var jeg bittelitt nervøs. Jeg var hverken singel eller venneløs. Jeg hadde bare meldt på en litt annerledes tur der jeg rett og slett hverken fikk med samboer eller venninner. Noe av grunnen skyldtes jo at turen jeg hadde meldt meg på varte i 3 uker, og ikke alle ville prioritere over halve den totale ferien med meg når de hadde både mann og barn hjemme. Forståelig nok. Det skulle uansett ikke hindre meg i å bli hjemme.
Hva slags tur er dette som gjør at du kanskje ikke velger å reise på egenhånd? Jo, dette var en sykkeltur i Himalaya. En sykkeltur som startet i India og ble avsluttet i Bhutan. Sistnevnte er også et land du ikke kan reise rundt i uten at du reiser i en organisert gruppe med lokal guide. På denne turen fikk vi fraktet bagasjen fra hotell til hotell og vi hadde bare med oss en dagstursekk med kamera og vann. Det er helt innafor når du velger å sykle i Himalaya, for det finnes ingen sletter i Himalaya, bare bakker!
Andre gangen jeg reiste på gruppetur, var da jeg skulle bestige Kilimanjaro. Også her er det fryktelig praktisk å reise i en gruppe. Du får da med deg et team med bærere, kokker, hjelpere og lokale guider. På en slik tur har du nok med deg selv og overlater tenkingen og alt det praktiske i en camp, til de andre. Den luksusen var vel fortjent på en slik tur.
På min rundreise i Peru og Galapagos sommeren 2015, valgte min venninne og jeg å henge oss med på en gruppereise. Denne gangen havnet valget på et internasjonalt selskap og vi kunne velge og vrake i kombinasjoner. Vi fikk med oss akkurat det vi ønsket oss.
Peru, tenker du? Der som det er så lett å reise rundt på egenhånd? Ja, det er det for så vidt. Sikkert billigere også. Vi hadde 2 uker til rådighet i Peru, og det var mye logistikk som skulle til for å rekke alt vi ville få med oss. Det var derfor superpraktisk å melde seg på en ferdig pakke der alt var lagt opp og planlagt. Spesielt transporten mellom de ulike plassene. Det er ikke akkurat korte avstander mellom severdighetene i Peru. Vi var 11 stykker på rundreisen, men i Cusco ble vi splittet. Noen gikk Inka Trail, vi gikk Lares Trek og en av deltakerne ble igjen i Cusco. Her var det ganske stor fleksibilitet. Siden min venninne og jeg var de eneste som hadde booket kombinasjonen med Titicacasjøen, var det bare oss og guiden de 3 siste dagene.
Med noen få unntak, har jeg nesten hvert år siden min første gruppereise i 2009, blitt med på en organisert gruppereise. Dette har blitt en reiseform jeg liker veldig godt, og spesielt når jeg reiser alene.
Bildet under er fra en gruppereise jeg var på i Kosovo. En herlig gjeng, rett og slett!
Så, hva er det som er så bra med gruppeturer da?
1. Du møter likesinnede
Det er definitivt ikke bare single mennesker som melder seg på gruppetur. Det er ingen som ser på deg som venneløs om du tilfeldigvis er den eneste som melder seg på som ikke kjenner noen i gruppen fra før. Jeg har alltid blitt inkludert i gruppen og jeg har sjelden vært den eneste som har reist uten reisefølge.
Mine årsaker til å velge gruppetur, har vært fordi jeg har valgt en tur som er litt utenfor det mine venner ville valgt som sin ferie. Min neste gruppetur for eksempel, er en skitur på Svalbard. Her skal vi gå på ski og dra pulk i 7 dager. Vi skal sove 6 netter i telt. Spise frysetørket mat og sannsynligvis fryse en del. Vi skal kanskje bli værfaste og bli liggende stille i teltet i et døgn. Ikke minst… du kan utsette deg selv for fare ved at du risikere å treffe på isbjørn! Jeg kan på en side forstå hvorfor noen velger bort en slik ferie. Det er heldigvis andre der ute som på den annen side syns en slik ferie er superspennende. Og de treffer jeg på en slik organisert gruppetur. Og vi har med oss sertifiserte guider med tillatelse til å bære våpen. Så da kan vi bare skremme vekk isbjørnen hvis den dukker opp.
2. Det er sosialt
Du kan kanskje treffe venner for livet eller nye reisekamerater. Alder er uvesentlig. På min første gruppetur i Himalaya i 2009, fikk jeg 2 nye turvenninner. De er både 10 og 20 år eldre enn meg, og vi møtes alle tre minst 2 ganger i året for å gå på tur i fjellet sammen eller vi reiser sammen på nye eventyr i utlandet. Praten stopper aldri!
3. Tidsbesparende
Den aller største fordelen, er at noen andre har planlagt alt for deg. Du vet kanskje selv hvor mye tid du har brukt på å booke både transport og hotell i forkant av en reise. Finne ut når lokalbussen går eller i det hele tatt om den går. Er det ledige billetter? Ledig rom? Det er rett og slett en stor kabal som skal gå opp.
Melder du deg på en gruppereise, har du en avgangstid og en pakkeliste å forholde deg til. Noen ganger er dette rett og slett veldig enkelt og deilig!
Og ikke misforstå meg. Jeg har ikke blitt lat og har kommet til det punktet at jeg ikke gidder å planlegge selv lenger. Jeg syns fortsatt halve moroa med en tur er selve planleggingen. For min del vet jeg at jeg kan planlegge, men noen ganger er det utrolig luksus og deilig at noen andre har gjort det for deg. Det er ikke flaut å innrømme det altså!
4. Avslappende og bekymringsfritt
Skjer det noe uforutsett, har du en guide som tar tak i problemene. De har kontakter hjemme i Norge eller på destinasjonen som kan hjelpe til å løse oppståtte situasjoner.
Det er ytterst få ulemper med å reise på gruppetur, men jeg vil allikevel nevne noen faktorer som kan være lurt å tenke på.
1. Prisen
Det er ikke den rimeligste måten å reise på. Dette fordi du også betaler for at du har med den en turleder. Reiser du med et norsk selskap, som mange nordmenn foretrekker, har du ofte med deg en norsk turleder i tillegg til en lokal guide.
Siden flere reisebyråer får gode priser når de booker for en gruppe, er det ikke alltid gitt at prisen blir så mye dyrere enn om du hadde booket det selv.
2. Fleksibilitet
Du er ikke så fleksibel som når du reiser på egenhånd. Det er ofte et program og en rute som må overholdes for å komme frem til siste destinasjon innenfor en gitt tid. Velger du en gruppereise som varer en ukes tid, er det jo begrenset hva man får gjort av avstikkere uansett. Trenger du litt tid for deg selv, er det jo bare å trekke deg litt unna, stå over en del av programmet eller en felles middag. Dette er som regel helt uproblematisk. Og på mange turer kan du velge å bo på enkeltrom. Kan jo være et godt tips om du vet du trenger litt alenetid.
Er dere f.eks flere venninner på tur, er det kanskje en fordel at det er et program å forholde seg til. Dere slipper å være uenige om valg underveis på turen, da er det bare go with the flow – enkelt og greit.
Gruppereiser er naturlig nok ikke den eneste måten jeg reiser på. Det er nok mer valg av type ferie som har gjort at jeg har valgt gruppereise (sykkeltur i Himalaya, topptur til Kilimanjaro og skitur på Svalbard), men også fordi jeg har reist alene og ønsker å treffe nye mennesker.
Jeg har for eksempel aldri reist på gruppetur med min mann. Da liker vi å ha den fleksibiliteten til å gjøre hva vi vil, når vi vil. Grunnen er også at vi da reiser på helt andre type reiser, som for eksempel bilturer, romantisk kjærestetur til en storby eller late dager på strandtur til Miami. Han er nok heller ikke den typiske gruppetur-turist. Vi er alle forskjellige, og det er jo greit at jeg kan ha min egen lille greie på akkurat det.
Bildet under er fra en gruppertur for terrengsyklister i Italia.
Er du nysgjerrig på gruppereise?
Kanskje du har lyst til å bli med meg på gruppereise? Du må like å vandre da. For det er vel ikke noe overraskelse at det var en aktiv tur som sto på agendaen? Siden jeg både er glad i gruppereiser og liker aktive turer, skal jeg nå ta med en gruppe glade vandrere til Mallorca for å gå langdistanseruta GR221, også kalt Grey Stone Route. Jeg er så heldig at jeg har blitt tatt inn i varmen til reisebyrået Jomfrureiser og skal nå være turleder på turer de arrangerer. Jomfrureiser som arrangerer gruppereiser for aktive damer i alle aldre. De arrangerer ikke bare vandreturer, men også sykkel, yoga, trening, kultur og mye mer. Kanskje dette er noe for deg?
GR221 – Grey Stone Route på Mallorca
Jeg besøkte Mallorca for første gang i 2015 og ble da oppmerksom på langdistanseruta Grey Stone Route som går langs hele kysten fra vest av Mallorca, til nordspissen av øya. Jeg har siden den gang hatt turen i bakhodet og i mai tar jeg endelig turen tilbake.
I 6 dager skal vi vandre i vakker natur i fjellkjeden Tramuntana som er på UNESCO´s verdensarvliste, nyte lokal mat og vin og bli kjent med en helt annen siden av det de fleste forbinder med Mallorca. Vi skal også sove i kloster, besøke pittoreske landsbyer, nyte flotte utsikter og vandre på stier utenfor turisttråkket. Vi skal vandre fra kystnivå og opp til 1.000 høydemetre.
Høres dette spennende ut? Hele turbeskrivelsen finner du her.
Og du… denne turen er bare for jenter altså. Sorry gutta!
Du gjør et bra slag for gruppereiser her! Det er absolutt en praktisk og sosial måte å reise på, spesielt som du sier, når man reiser alene og har begrenset med tid, men mye på ønskelisten. Jeg har reist på gruppereiser tidligere, til blant annet India, og en overlandreise mellom Kenya og Zambia, i tillegg til f.eks. Inkatrailen og lignende. Ellers foretrekker jeg å reise alene, men det er jo ikke alle steder eller til alle formål det lønner seg. Så når jeg skal til Afrika igjen i vår, blir det gruppereise mellom Cape Town og Victoria Falls, mens jeg selv reiser litt rundt i Sør-Afrika på egenhånd før og etterpå. Et fint kompromiss synes jeg. 🙂
Den turen til Mallorica høres veldig gøy ut! Noe slik kunne jeg absolutt tenkt meg en gang. Håper det blir en strålende reise for deg og gruppen i denne omgang. 😀
Hei Renate! Ja, en kombinasjon av gruppereise og å reise rundt på egenhånd, slik du skal i Sør-Afrika, er jo veldig fint. Gruppereiser fortjener litt oppmerksomhet. Det er mange som er så usikre på denne type ferieform, og jeg syns man skal gi det en sjanse om man ikke har prøvd det før. Kanskje vi sees på en gruppereise sammen en gang? Det hadde vært moro!
Det er sant som du sier – gruppereiser er sosialt og en flott måte å komme i kontakt med likesinnede.
Jeg har vært på gruppetur en del ganger, og gjør det gjerne igjen. Stedene jeg har vært på gruppetur er Galapagos, Kenya/Tanzania, Salar de Uyuni, Nord-Korea, Turkmenistan, Antarktis og Tsjernobyl blant annet. Noen ganger var jeg den eneste i gruppen som reiste alene og en annen gang var jeg og Bjørn det eneste paret. Fellesnevneren for alle turene er at det var lettvinte turer hvor jeg slapp å ha ansvar for noe særlig selv (av og til er jo det litt befriende, og noen steder er det krav om å ha guide uansett) og sosialt! Det er alltid så interessant å se hvem andre som har meldt seg på samme tur og hvordan gruppen fungerer.
Flokkturisme som charter og cruise er virkelig ikke min greie, så jeg kan forstå at andre med samme preferanser er skeptiske til gruppeturer også. Men det må i såfall være fordi de ikke har prøvd det. Gruppeturer er helt topp! 🙂
Hei Kjersti! Ja, ikke sant – grupperturer er helt topp! Og jeg ser jo at du har prøvd gruppeturer flere ganger også, og til noen veldig spennende destinasjoner! Jeg syns det er en veldig avslappende å være deltaker på en gruppetur. Da kan man bare lene seg tilbake å nyte turen 🙂 Og da snakker vi virkelig ferie 🙂