Det urbane livet i Peru er over. Nå er det bare å bytte ut parfymen med bugspray. Vi flyr til Puerto Maldonado, en flyplass langt in the middle of nowhere, og herfra blir vi fraktet ytterligere 1 time med buss på en ekstremt humpete grusvei (som jeg av alle ting her i verden sov meg igjennom). ”Nå er jeg i jungelen”, tenker jeg! Neida, enda over 2 timer skal vi fraktes på båt på elven Tambopata, en sideelv til Amazonas. Altså, er ikke dette en ekte jungeltur, så vet ikke jeg.
Vi bor på Tambopata Ecolodge. Vi bor i store, fine og enkle bungalower som du deler med naboen. Det er åpent tak mellom de 2 enhetene, så pass godt på å ikke dele de største hemmelighetene dine her om du ikke vil at naboen skal ta del i de. Strøm er ikke eksisterende bortsett fra i hovedbygningen, så hodelykt er en god ting.
Første kvelden skal vi på bug-walk. Det er om kvelden insektene kommer frem, og vi skal lete etter de. Maur så store som biller finner du overalt i tillegg til pinnedyr, ekle edderkopper og lysende fluer. Min store skrekk var å møte på en slange, men de holdt seg heldigvis unna.
Dagen etter skulle vi se nærmere på livet i jungelen i dagslys. Her inne kan du risikere å støte på både anaconda og tarantella. Heldigvis brukte ikke anacondaen å være i det området vi vandret i. Den likte seg lenger inn i jungelen i nærheten av vann, men tarantellaen støtte vi på. En ekkel, hårete og gigantisk utgave faktisk. Siden den kan hoppe, holdt jeg meg på god avstand!
Jungel er ensbetydende med trær. MYE trær. Trærne i jungelen er gigantiske! I et av de kunne vi gå inni stammen. Flere av trærne kunne bli opptil 300 år gamle. Vi lærte om vandrende trær som kunne bevege seg opptil 10 cm på et år. De utvikler nye røtter og beveger seg mot solen. Andre trær utvikler røtter som slynger seg om andre trær, de ble kalt mordertrærne. Det er jammen meg hardt å vokse opp som et tre i jungelen. Enten må du kjempe hele ditt liv mot solen eller passe deg for en morder nær deg. Noen av trærne hadde de såkalte Tarzan slyngene. Vi så hverken Tarzan eller apekatter som brukte de, så vi prøvde selv – uten særlig hell. Tarzan musklene var ikke godt nok utviklet.
Guiden vår tok noen blader fra en spesiell type tresort og sammen med litt vann knuste han disse bladene lenge nok til at de utviklet en sterk lillafarge. Og med ett fikk vi en indianerlook der midt inne i jungelen.
Vi ble fortalt av vi skulle padle på en innsjø. Jeg husket hva guiden hadde sagt om anacondaer og vann og lurte litt på om det var her den skulle dukke opp. Når vi kom frem, vil jeg beskrive denne innsjøen mer som en liten putt. Her var det blant annet pirajaer, så det gjaldt å holde alle kroppsdeler over vann. Vi kastet kjeks i vannet og fikk derfor øye på disse glupske fiskene vi alle har hørt om. Visstnok spiser de bare mennesker når de er kjempesultne. Jeg ville uansett ikke teste sultnivået på disse fiskene og nøyde meg med å kaste tørre kjeks i vannet.
Den samme kvelden skulle vi ta båten ut på elven for å se om vi fikk øye på noen Caimans. Caiman er i familie med alligatorer og kommer opp av vannet når mørket faller på. Vår lokale jungelguide var ekstremt god på å få øye på de, selv i tussmørket med en simpel lommelykt. Vi så 5-6 stykker, og den siste relativt stor der den lå helt inntil land ved vannkanten. En Cayman kan bli opptil 2 meter lang, men den vi så var omlag 1 meter.
Mitt største ønske var å få se de fargerike papegøyene. De var veldig vanskelig å få øye på, men siste dagen så vi en liten gjeng da vi var på vei ut av jungelen igjen med båten. Andre dyr vi så, var flodsvin, eller litt finere; kapybara. Store og ekle lå de der og sov i solen. Disse er verdens største gnagere og kan bli opptil 1,3 meter langt og veie 66 kg. Ikke den triveligste av gnagerne med andre ord.
Jungelen byr på et rikt og spennende og ikke helt ufarlig dyreliv. Dette er ikke et sted jeg ville vandret på egenhånd og kanskje gått meg vill. Det kunne jo tatt dager før man støtte på sivilisasjon, ja kanskje uker. Men det var helt ok å være Jane i en moderne versjon for noen dager. For med både egen bungalow med eget dusj og toalett, så var dette en riktig så deilig jungeltur!
Fakta om Amazonasregnskogen:
– verdens største regnskog på et areal som er lik 20 ganger Norges areal
– utgjør halvparten av jordas gjenværende regnskogsomårde
– dekker 9 land: Brasil, Colombia, Peru, Venezuela, Ecuador, Bolivia, Guyana, Surinam og Fransk Guyana
– 1/6 del av hele klodens plante-, fiske-, fugle- og dyrearter finnes her
– menneskene er den største trusselen for regnskogen. Den brennes og hugges ned til fordel for beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift. Elvene forurenses av oljeproduksjon, sprøytemidler og ulovlig gullgraving. Hver dag reduseres flere plante- og dyrearter og det blir stadig vanskeligere for de omlag 400 urfolksgruppene å overleve.
Hold da op, sikke en spændende tur du her har været på. Sikke fine billeder. Det med en nat tur i junglen og se på insekter og andre kryb tror jeg gerne jeg vil være foruden Elisabeth 🙂
Takk for det 🙂 Jungelen var et veldig spennende innslag i denne turen. Redselen for å bli lost i jungelen er nok for meg større enn ekle kryp… dog er mange av edderkoppene giftige, og akkurat dem er det greit å slippe å møte!
Ja hold da op. Det ville da være frygtelig at blive væk i junglen uhhhhh
Sååå kult og spennende! Vil tro det var ordentlig fascinerende å være der, og så kult å høre om trærne som kunne forflytte seg! Hadde nok blitt ganske skeptisk om jeg kom så nært en vill tarantell da, spesielt etter å høre at de kan hoppe! Hjelpes. Dere ble ikke oppspist av mygg? Husker det var helt villt med mygg da vi besøkte Pantanal, men det blir vel et litt annet område enn selve Amazonas.
Hei Renate! Nei, den myggen var helt overkommelig. Heldigvis! Vi var også ganske flinke til å bruke både langermet trøye og lange bukser i kombinasjon med myggspray. Var dog litt sløv med myggnettingen rundt sengen siste natten, så jeg kom meg ikke helt myggstikkfri ut av jungelen.