Kambodsja – en skjult skatt

9. november er faktisk Kambodsjas nasjonaldag – så hva passer vel bedre enn en liten reiseskildring fra nettopp dette landet akkurat i dag…

Asia er nok den verdensdelen som har satt dypest spor i meg… Der var her min første backpacker tur gikk, og jeg har siden vendt tilbake gang på gang… som backpacker selvfølgelig! Det landet som har overrasket meg mest til nå i Sørøst Asia, er Kambodsja. Etter å ha vært innom Vietnam, Malaysia, Singapore og Thailand, forventer du nesten at Kambodsja er litt «same same,… but different».

Etter å ha landet på flyplassen utenfor Siem Reap, praier vi en taxi for å komme oss til hotellet. Taxien kjører saaaakte og det er veldig lite biler på veien. Og prisen er bestemt på forhånd, så han skal ikke hale ut prisen heller… For dere som har vært i Asia vet dere nok at trafikken generelt IKKE er rolig. Men neida, sånn er det ikke i Kambodsja. Her tar de faktisk livet med ro, også i trafikken! Veldig behagelig!

Det er hovedsaklig en grunn til at man drar til Siem Reap; ruinbyen Ankor Wat som ligger noen km nord for byen. Sett av god tid om du er historisk interessert. Det er varmt og hett og mye folk, så det beste er å dele det opp i flere dager. Det finnes arrangører som tilbyr sykkelturer gjennom Ankor Wat og nærliggende mindre ruinbyer. Det var planen min, men etter en fullstappet dag med ruinvandring var jeg faktisk mettet på ruiner og ønsket å bruke dagen etter til å se meg litt om i Siem Reap.

Siem Riep er en veldig flott og intim by. Rent og pent og masse små, gode restauranter. Og alt er veldig billig! Et måltid på en gaterestaurant koster bare 2-3 dollar!

Man kommer dessverre ikke unna at området her er en turistjippo, men det får så være… En annen ting som imponerte meg veldig, var at befolkningen snakket veldig bra engelsk. Både eldre og barn helt ned i 10 års alderen. En jente fortalte meg at for at Kambodsja skulle få turister til landet, så måtte de lære seg engelsk. Nabolandene Vietnam og spesielt Thailand får turister uansett. Kambodsja har nok blitt satt litt i skyggen av disse 2 da både Thailand og Vietnam har milevis med kyst og kritthvite strender som selvfølgelig trekker strandløver.
Fra Siem Reap valgte vi å ta bussen videre til Phnom Penh, som er hovedstaden. Bussen skulle «bare» ta 5 timer og selvfølgelig får du VIP sete… Jada! VIPPE sete tror jeg han mente. For bussen humpet av gårde og setene fløy veggimellom. 2 ganger ble ulydene fra motoren så høye, at bussjåføren, heretter også kalt mekanikeren, måtte legge seg under bussen og skru litt… så disse 5 timene ble vel nærmere 8 før vi kom frem…

Igjen overrasker Kambodsja meg med å vise seg sin hovedstad som er utrolig flott. Hovedgaten er bred og fin med en flott passasje for gående. Lykter, benker og til og med grøntarealer kunne du se langs veien. Ikke var det kaotisk og masete heller.

Vi leier en tuk tuk med sjåfør hele dagen. Det koster bare 15 dollar og han kjører deg akkurat dit du vil… Han tar med oss til folkemordsmuseet Tuol Sleng som opprinnelig var en skole. Dette fengselet ble brukt til tortur og utryddelse. Fortsatt er det piggtråd her og du kan faktisk ta og føle på stemningen her inne. Vi var også på Choeung Ek, en av de over 300 «killingfields» der hvor mange av fangene fra Tuol Sleng ble henrettet.  Her var det satt opp et minnesmerke, en stupa, men 5000 hodeskaller… nifst!

I Phnom Penh spiser vi på en restaurant der de ansatte er tidligere gatebarn/ungdom. All fortjenesten går til organisasjonen som står bak, som hjelper barn og ungdom som ikke har noen foreldre eller noe sted å bo. Maten var fantastisk og stedet anbefales om du skal hit. Ta en titt på hjemmesiden: Friends The Restaurant

Og selv Kambodsja har en liten kystlinje. Jeg må jo ned hit og kysten blir siste stopp i dette flotte landet. 

Vi drister oss ut på nok en busstur, men veistandarden er bedre her, så vi tar sjangsen. Kystbyen Sihanoukville er ikke et stort sted, men akkurat passe stor nok til at det ikke blir kjedelig. Mange velger nok å reise til de små, nesten uberørte øyene utenfor. Om kveldene forvandles strandlinjen til en eneste lang rekke av restauranter. Jeg fråtser i all mulig sjømat og nyter livets glade feriedager.
Herfra skal turen gå videre til Thailand… og det finnes to valg; buss eller taxi. Den 8 timers lange bussturen fra Seam Reap sitter fortsatt godt memorert, så valget er enkelt!!!

Med tanke på hva som har skjedd i dette landet, er det både tankevekkende og utrolig flott å se hvordan befolkningen her nede har reist seg. Man kan ikke merke på kambodsjianerne at landet har vært igjennom et grusomt og brutalt folkemord.