Er du glad i vakker natur og uendelige kilometere med turstier som snirkler seg fra dal til dal, gjennom idylliske landsbyer og kanskje via en utsiktstopp eller flere? Da kan jeg anbefale nasjonalparken Peak District i England.
Peak District er Englands eldste nasjonalpark og ligger 1 times kjøretur sør for Manchester. Denne nasjonalparken dekker hele 1437 km2 og til sammenligning er den på størrelse med nasjonalparken Børgefjell i Trøndelag/Nordland.
Som navnet tilsier, vil man kanskje tro at Peak District inneholder mange fjelltopper, men det er ikke derfor nasjonalparken har fått dette navnet. Navnet stammer fra folkeslaget Pecsaeten (plikterne) som slo seg ned i dette området så langt tilbake som jernalderen.
Peak District består av 2 områder; White Peak som er et kalksteinsområde med grønne, frodige daler som bølger seg fra ås til ås, og Dark Peak der du finner store torvmyrområder og grove sandsteinsformasjoner. Det er i den sistnevnte delen av Peak District du finner Kinder Scout (636 moh) som er den høyeste toppen i Peak District.
Kinder Scout – den høyeste toppen og highlighten i Peak District
Det er kanskje ikke overraskende at turen opp til Kinder Scout er en av de mest populære vandreturene i Peak District. Og siden jeg bare har tid til en solid vandretur, er det vel kanskje ikke så rart at jeg velger meg ut akkurat denne fotturen.
Det er godt uti januar når jeg er her og det er definitivt ikke tursesong. På tross av at januar kan by på veldig ustabilt vær, ofte med mye regn, kan du få noen utrolig flotte vandreturer her. Jeg var her heldigvis flere dager og kunne velge den dagen med best vær. Dagen vi valgte bød på lett overskyet himmel med glimt av sol innimellom og ca 8 varmegrader. Egentlig helt perfekt, men vi hadde veldig mye vind. Men jeg har da vært på fjelltur i Norge i sommersesongen – og hatt akkurat den samme værtypen!
Det er 4-5 alternative ruter opp til Kinder Scout. De fleste er rundturer (om du ikke vil gå samme vei ned igjen da) og du kan velge om du vil gå en lengre variant med slakere opp/nedstigning eller en kortere med brattere og mer krevende opp/nedstigning. Vi velger den siste. Turfølget mitt bor i England og har gått turen flere ganger, så her trenger jeg ikke bruke kart for å vite at jeg er på riktig vei.
Langdistanseruta Pennine Way
Vi starter ved togstasjonen i Edale og går først et lite stykke på asfalt gjennom den lille landsbyen. Er du typen som liker å vandre i dagesvis, startet langdistanseruta Pennine Way her. Dette er den eldste og mest ikoniske av Englands nasjonalstier og er 431 km lang og går nordover helt til grensen mot Skottland. De fleste bruker mellom 16 og 19 dager på denne vandreturen. Jeg blir drømmende i blikket og tankene mine forsvinner langt inn Englands vakre daler når jeg hører ordet langdistanse. Det er noe jeg stadig drømmer om, men noe jeg frem til nå enda ikke har fått prioritert.
Utsiktspunktet Grindslow Knoll
Denne dagen er det altså Kinder Scout som er målet og etter å ha gått gjennom den rolige landsbyen som mer eller mindre har gått i dvale i januar, kommer vi inn på en steinbelagt sti over et beiteområdet. Etter et lite skogsområdet begynner stigningen og vi følger en tydelig og bred sti. Langt foran oss ser vi stien slynger seg opp mot det første delmålet, Grindslow Knoll. Vi går langs elven Grinds Brook og når det blir vesentlig mer stigning og du ser et bratt og steinete parti foran deg, er du ved det som kalles Grindsbrook Clough. Har du gått hvilken som helst fjelltur i Norge, er dette et kjent terreng for mange; store steiner og ur!
Dette partiet er hverken veldig krevende eller langt, så det tar ikke så lang tid før man når toppen av denne kneika med nydelig utsikt over området rundt. Vi har nådd Grindslow Knoll som kanskje er det fineste utsiktspunktet på hele runden og herfra kan du se langt på klare og fine dager.
Selve toppen av Kinder Scout på 636 moh er et videre stykke innover. Vi nyter den fantastiske utsikten før vi begir oss videre på vandringen vår. Nede i steinura var vi i le for den kraftige vinden, men her oppe merker vi den ekstra godt da vi får den som motvind. For å unngå å gå så mye i motvinden, velger vi å gå en litt kortere variant ned fra Kinder Scout og går derfor ikke innom det høyeste punktet.
Jacobs Ladder
Det anbefales derimot å gå opp og/eller ned den mest brukte stien via Jacobs Ladder, en steintrapp lagt inn i terrenget. Dette er en fin og tilrettelagt rute, men på grunn av vår snarvei gikk vi ikke på denne stien. Vi fikk derimot en veldig fin utsikt og mange fine bilder med motivet Jacobs Ladder som slynger seg oppover åssiden fra vår alternative rute (som forøvrig ikke er en merket rute).
Fra Jacobs Ladder og tilbake til utgangspunktet, går stien på grusvei, gjennom noen gårder, over noen enger og beitemarker. Her er det også flere steder tilrettelagt med stein og heller for at terrenget skal tåle alle vandrerne som går her gjennom året.
Rundturene til Kinder Scout starter og slutter ved togstasjonen i Edale. Dette gjør at det er enkelt å gå denne turen om du bruker tog som fremkomstmiddel i Peak District. Her er det også en koselig og veldig populær café som du kan besøke etter endt tur når du skal vente på neste tog. Desverre var kafeén stengt på hverdagene i januar da vi var her. Ved togstasjonen er det også en parkeringsplass og turens eneste mulighet for å benytte deg av et toalett.
Vandresesongen starter i april, men denne dagen i januar møtte vi mellom 15 og 20 andre vandrere, så det sier vel egentlig ganske mye om populariteten til området. Det er egentlig veldig fint å ta denne turen utenfor sesong. Mindre folk og rimeligere overnatting er hovedgrunnen, men du bør ha litt fleksibiltet i forhold til det ustabile været.
De fleste rutene er mellom 13 – 16 km lange. Vår runde ble på drøye 12 km og vi brukte 4 timer. Beregn opptil 5 timers vandretid på de lengste alternativene og husk å legge til tid for pauser.
Turen til Peak District ble besøkt i januar 2024.
