Kortreist hyttetur: Mini-ekspedisjon til Råbjørnhytta i Romeriksåsene

Jeg blir ekstra glad når noen spør meg om de kan få være med meg på tur. Og på en av mine langrennsturer i Østmarka der jeg tilbringer mye tid med mine gode treningsvenninner, ble det altså til at en av disse spreke jentene ville bli med på årets påsketur.

Siden vanlig langrennsutstyr ikke er helt optimalt på fjellet, måtte derfor nykommeren Mette gå til anskaffelse av fjellskiutstyr. Når årets påsketur også består av 7 dagsetapper, er det greit å ta en testtur først. Det er på mange måter smart å være bittelitt forberedt på hva man kan ha i vente. Gnager skistøvlene? Hva har man med seg i sekken? Takler man å kanskje måtte tråkke løyper kilometer etter kilometer? Er kartkunnskapene på plass?

Jeg booker derfor en overnatting på en DNT-hytte og Mette sjekker ut kartet. Hun peiler ut en rødmerket løype på 6 km som ikke er oppkjørt. Den tar vi!

Når dagen for hyttetur kommer, pakker vi sekken og legger fjellskia på biltaket. Vi er 3 damer på tur og vi trenger ikke reise langt for å teste skiutstyret. Det har kommet mengder med snø denne vinteren. Noen hater det, mens jeg er en av de som elsker det! Etter 2 snøfattige vintre på Østlandet, får jeg stjerner i øynene hver gang det kommer et nytt snefall. I anledningen min kommende Svalbardtur, har jeg gått til innkjøp av nye skistøvler. En variant som er litt mer robust og varm enn de jeg vanligvis bruker. Så dette var jo en perfekt anledning for meg å få testet litt utstyr også.

Romeriksåsene

Vi kjører til Sjunken i Nannestad, bare en times tid utenfor Oslo. Vi er i det området som kalles Romeriksåsene. Her starter vi turen i nypreparerte løyper. Etter 2 km kommer vi til et skilt som sier at det er 6 km til Råbjørnhytta, som er vårt mål for turen. I den retningen skiltet viser vei, er det dyp snø, null skispor og oppoverbakke. Sunn fornuft sier jo at man bare fortsetter den fine og helt nypreppa skiløypa. Men vi leker ikke testtur, så vi velger den løypa der vi får testet oss skikkelig.

Når kroppen blir en tråkkemaskin

Å tråkke egne løyper i dyp løssnø er tungt. Det er så tungt at vi må bytte på hele tiden. En annen ting er at vi må lete etter de røde merkene som skal ta oss helt frem til hytta. De røde merkene finner du på trærne eller pinner som er plassert ut. Problemet er at det er så mye snø at de røde merkene er vanskelig å se. På et punkt er vi usikre på hvor løypa går. Det er heller ikke noe markert trasé i terrenget som forteller oss retningen.

Først prøver jeg en retning for å se om jeg kan finne noen røde merker, så går Kari i en annen retning og Mette i en tredje retning. Etter å ha tråkket litt meningsløst rundt omkring, studert kartet ekstra nøye og børstet litt snø fra trærne, finner vi de røde merkene og kan fortsette innover i den dype skogen. Dette er skikkelig villmark. Dyp og vill skog pakket inn i mengder med hvit snø. Pur vinterlykke!

I skumringens time

Vi nærmer oss hytta samtidig med skumringen. Ingen av oss vet akkurat hvor hytta ligger, så vi må følge kartet slavisk. Rett før vi ifølge kartet skal være ved hytta, tar merkingen oss videre til en vei som visstnok skal føre oss rett til hytta. Vi tråkker oss videre på veien og blir lange i maska da vi oppdager at veien er delt av en liten elv. Veien fortsetter på andre siden av elven, og det er ikke nubbsjangs til at vi kan komme oss over her. Vi må derfor snu og finne hytta på en annen måte.

Å snu er ikke noe problem, da har vi jo våre nyopptråkkede løyper å gå i. Heldigvis var det ikke ett så altfor langt stykke heller. Vi måtte over en liten del av vannet og gjennom et lite stykke skog. Bare noen strakser etterpå ser vi taket på hytta stikke så vidt opp av en gedigen snøhaug. Ahh… den følelsen! Den følelsen du får etter å ha kavet i dyp snø i mange timer, den er uslåelig!

Drøye 9 km og nesten 5 timer etter at vi startet fra parkeringsplassen, kunne vi derfor gå inn i en koselig tømmerhytte. Jeg skulle gjerne sagt, koselig og varm tømmerhytte, men det var dessverre ikke realiteten denne tirsdagen i februar. Det var bare 1 døgn siden noen hadde vært i hytta, så den var ikke gjennomkald og rå. Bare noen timer senere var hytta god og varm og vi kunne ta av oss dunjakker og nyte deilig middag og god vin. Hyttetur er hyttetur, uavhengig av hvilken dag i uken vi er på, så vin og sjokolade er med! Og når du i snitt bruker 1 time på 2 kilometer, da er det lov å kose seg litt ekstra.

Ny dag og nye skigleder!

Når vi våkner onsdag morgen, ser vi at dette kan bli en utrolig flott dag. Ikke en sky på himmelen og vi kan bare sette oss ned og nyte en deilig frokost mens vi venter på at solen skal komme opp over åsen. Vi tar en titt på gradestokken som viser nærmere 16 kalde. Da funker det utmerket å smøre ski innendørs.

Vi vet nå at både kroppen og skiutstyret funker, at vi kan tråkke egne løyper i flere timer, lese kart og finne røde merker, så vi velger den mye lettere veien tilbake til bilen, altså de preparerte løypene.

Mette er strålende fornøyd med testtur og valg av fjellski. Jeg likte veldig godt hennes konklusjon på hva hun hadde lært så langt på turen:

man forter seg ikke med fjellski…

Råbjørnhytta

Råbjørnhytta er en gammel tømmerkoie fra 1920. Den gangen ble hytta brukt i forbindelse med jakt og fiske. I årene fra 1945 ble det stor aktivitet av hogst i området, og hytta ble brukt av tømmerhoggere. Den opprinnelige hytta ble plukket ned og satt opp igjen slik at den kunne benyttes som stall til 4 hester. På 60-tallet kom det bilvei helt frem til vestenden av vannet Råbjørn, som hytta ligger ved. Tømmerhoggerne trengte ikke lenger hytta som husvære og stallen ble revet på 70-tallet. Nå ble hytta et populært utfartssted for skigåere. Det ble kjørt opp løyper fra Melbysætra og Råbjørnhytta ble et yndet stopp der du kunne få kjøpt vafler og varm solbærtoddy.

Videre ble hytta brukt av Nannestads speidere og hytta ble et offer for dårlig vedlikehold. I 1995 tok allmenningen over en hytte i bedrøvelig forfatning. En omfattende restaurering måtte til og ble utleid på åremål til jegere og friluftsfolk frem til 2006 når DNT inngikk en leiekontrakt med allmenningen.

Kjekt å vite om Råbjørnhytta

• Hytta har vedfyring og gassbluss til matlaging
• Det finnes dyner og puter – ta med egen lakenpose eller sengetøy (evnt sovepose)
• Vann hentes i elven sør for hytta (vinter) eller i Råbjørn (sommer)
• 10 sengeplasser fordelt på 3 rom (hvorav 3 sengeplasser er i stuen)
• Det er ikke tillatt med hund
• Råbjørnhytta er låst med DNT´s standardlås
• Stearinlys, dopapir og ved finnes på hytta
• Husk å forhåndsbooke plass via denne linken.

Adkomst

Vinter:

Det går preparerte løyper fra Sjunken, Harestua og Hakkim. Følg skiltene til Råbjørn eller Råbjørnhytta. Råbjørn er vannet hytta ligger ved.

Sommer:

Denne hytta er lett tilgjengelig og populær på sommeren da man kan kjøre veldig nært hytta.

Det er 9 km fra rundkjøringa på Eltonåsen til avkjøringa ved Rustadmoen. Der er det merket med «P» Romeriksåsen. Ta til venstre inn Rustadvegen til infoskilt for betaling. Etter dette ta til høyre opp Melbysetervegen og følg denne oppover forbi Tangetjern og opp til Dansetjern hvor det er en kjettingbom og parkering. Derfra er det ca. 200 m å gå på vei og deretter sti fram til hytta. Man kan også parkere ved Tangetjern og da er det ca. 2 km å gå til hytta. (Denne beskrivelsen for sommer er hentet fra ut.no og ikke testet personlig):

Tidligere turer i Romeriksåsen:

• En skikkelig vinterdag i Romeriksåsen

Andre kortreiste hytteturer:

• Vestmarka: Høst i vest på Halvorsenhytta
• Krokskogen: Jørgenhytta i Krokskogen
• Hadelandsåsene: Sagvollen på Hadeland
• Nordmarka: En hyttetur i Oslos villmark

(Denne turen ble gjennomført i februar 2018)