I 1977 ble miniserien ”Roots” vist på TV verden over. Den er en av tidenes mest sette TV-serier i USA og har fått Golden Globe, Emmy og flere andre priser. Den var også en stor suksess her hjemme i Norge da den ble vist 1 år senere. Jeg må nok innrømme at jeg aldri har sett denne serien, men når den nå nylig kom ut i ny versjon, satte jeg med ned foran skjermen for å få et innblikk i det til tider grusomme livet slavene hadde på 1700-tallet og helt frem til slaveriet ble avskaffet i sørstatene i 1861.
Kunta Kinte
Serien handler om Kunta Kinte som ble fanget av slavehandlere i 1767 og ble sendt over med skip til USA i et trangt lasterom med 98 andre slaver. Her skulle han og de andre slavene jobbe på en av de mange plantasjene. Den originale Roots var den første serien noensinne der hovedpersonene var svarte og de hvite var de onde og brutale slaveeierne.
Kunta Kinte ble født i 1750 i Juffureh i Gambia. Det er denne landsbyen jeg skal besøke, samt James Island hvor han ble holdt fanget i tiden rett før han ble fraktet over til USA. James Island har i nyere tid blitt omdøpt til Kunta Kinte Island og kom i 2003 på UNESCO´s verdensarvliste.
For å komme til Juffureh, skal vi ta båt oppover Gambialeven. Fra hovedstaden i Gambia, Banjul, tar en båttur mellom 2,5 og 3 timer. Det er med andre ord en god idé og ta med både solkrem, solhatt og kanskje en bok før du går ombord i båten.
Never again!
Vel fremme går vi i land på Juffureh. Det første som møter meg er en stor statue som er et symbol på slaveriet. Statuen forteller egentlig ganske mye der du kan lese ”Never again!” og se figurens brutte lenker.
Landsbyen er egentlig ikke så forskjellig fra andre landsbyer. Små hus med blikktak, barn som løper rundt og leker, og en geit eller tre som går rundt og gresser. En gruppe menn har har funnet seg godt til rette under skyggen av et stort tre.
Vi skal besøke slavehandelsmuseet i Juffureh. Når jeg går inn i museet, som egentlig ikke er veldig stort, får jeg nesten gåsehud av bildene, lenkene og de illustrerte tegningene. Jeg var glad jeg hadde sett Roots rett før jeg dro slik at jeg hadde fått litt mer innblikk i det som skjedde på 1700- og 1800-tallet. Når jeg sto inne i museet, ble alt enda mer virkelig og jeg ble litt ekstra lei meg. Jeg er ingen stor museumsgjenger, men akkurat dette besøket var litt spesielt.
På vei tilbake besøker vi den lokale førskolen der elevene er mellom 3 og 5 år. Vi møter skolens eneste lærer, Manlafi Sanyong, men akkurat når vi kommer er det ingen elever her. Hun sier skolen har 100 elever, og de fordeles på 2 økter, en på morgenen og en på ettermiddagen. Så akkurat nå var det pause. Vi har med oss både skrivesaker og tegneblokker som hun kunne bruke i undervisningen. Dette var en gave hun satte stor pris på å få, siden de idag kun bruker tavle og kritt.
The Voyage of no Return
Etter å ha besøkt Juffureh, tar vi turen over til øya som i dag har fått navnet Kunta Kinte Island. På denne øya finner vi det som er igjen av Fort Jacob – fengselet som slavene ble holdt innesperret i før de ble sendt over til USA. Når slavene ble sendt hit, var det ingen vei tilbake. Fort Jacob fikk derfor kallenavnet ”The Voyage of no return”
Opprinnelig var fortet bygget som en kontrollpost av britene, slik at de hadde en stasjon for handel med gull, elfenben, krydder, voks, tømmer og pels. Det er ikke så mye som er igjen av øya i dag. På grunn av tidevannet, har øya sakte med sikkert blitt slipt vekk. Det du ser i dag, er kun 1/6 av det den var på 1700-tallet.
Det meste antallet slaver som kunne være på øya samtidig, var 875. Fra Kunta Kinte Island ble 36.000 slaver eksportert i en periode på 9 år (1731-40).
Om du ikke har sett «Roots», anbefaler jeg virkelig denne serien. Den er tilgjengelig på HBO. Du kan også lese boken med samme navn av forfatteren er Alex Haley. Kunta Kinte var en Haleys forfedre hele 7 generasjoner tilbake i tid.
Tidligere innlegg fra Gambia
- Bli med inn i hjertet av Gambia
- Et innblikk i det gambiske kjøkkenet – fra besøk på fiskemarkeder til ferdig, hjemmelaget mat
Turen er arrangert av Thomas Cook og Gambia Tourism Board.
Jeg går veldig lite på museer selv, men noen er absolutt verdt et besøk, og dette ser ut til å være et av dem. Slavehandelen fra Vest-Afrika er virkelig et stort og mørkt kapittel i verdenshistorien!
Ja, dette bittelille museet i Gambia er absolutt verdt et besøk. Og med et besøk på Kunta Kinte Island i tillegg, så har man i hvert fall fått dykket godt ned i dette dystre kapittelet i verdenshistorien.
Hei Elisabeth
Jeg husker godt boka Røtter – og tv-serien (den må ha gått i reprise senere, for jeg så den neppe så tidlig som på 70-tallet …)
Skjønner dette må ha gjort inntrykk!
Hilsen Mette