Lares Trek – autentisk og vakkert i Andesfjellene

Da det ble bestemt at vi skulle til Peru og inkaenes tapte by, Machu Picchu, var det helt naturlig at vi også skulle gå Inka Trail. Og så ble det ikke noe mer snakk om det…

…det var helt til den norske turoperatøren plutselig kansellerte hele turen vår! Booff… der sto vi da! På bar bakke lurte litt på hva som nå ville skje. Vel, skaffe billetter til Inka Trail – DET var det aller første som slo meg. Nå var det bare 3 måneder til vi skulle dra. Daaah – billetter til Inka Trail kunne vi faktisk bare glemme. I høysesong må du kjøpe billetter 6 måneder i forveien skal du få plass på den altfor populære fotturen som bare tillater 500 personer i døgnet.

Da var det bare å undersøke andre muligheter. Siden vi fortsatt ønsket å reise med en gruppe der det meste var planlagt, falt valget på en tur med GAdventures som hadde Lares Trek som et alternativ til Inka Trail. Så, skal du til Peru og besøke Machu Picchu og du finner ut at du var for treg med å skaffe deg billetter til Inka Trail, fortvil ikke – det finnes 2 andre gode alternativer, og Lares Trek er en av dem.

Lares Trek var noen av det jeg gledet meg mest til på hele turen. Lares Trek starter fra Lares by. Det er faktisk en veldig behagelig start på hele turen, siden startstreken er ved en plass der det er varme kilder. Vannet kommer fra naturlige kilder og varmen i de forskjellige bassengene er fra veldig, veldig varmt til iskaldt. Vi måtte selvfølgelig innom alle og det bassenget som nesten aldri ble besøkt, var kuldekulpen. Vikinger som vi er, ble vi selvfølgelig sittende her og tyne oss litt. I de varme bassengene var vannet gulaktig og dette var helt naturlig farget selv om det ved første øyekast kunne se ut som det var veldig møkkete. Det var kun i kuldekulpen at vannet var klart.

Etter en lang stund i bassengene og en enda lengre lunsj, hadde jeg mest lyst til å legge meg ned i gresset for å ta en høneblund, men det var liksom da det var på tide å starte traskingen opp til vår første camp.

Vi starter på i underkant av 3300 meters høyde og det er frodig og grønt. Guiden går først og styrer tempoet. I grunn trenger han ikke det, for de fleste merker at det ikke er så lett å spurte av gårde i denne høyden. Er du litt høydevant og i normalt god turform, så vil ikke høyden plage deg merkbart.

Lares Trek går gjennom daler og mindre samfunn der de fortsatt lever som om vi var 100 år tilbake i tid, minst! Ikke ofte, men innimellom møter vi barna som bor her oppe. De er godt kledd, men du ser fort at det ikke er velstand som gjelder. På veien opp til Lares, stoppet vi innom en liten by med et marked. Her fikk vi beskjed om at vi gjerne måtte kjøpe med oss litt leker, tegnesaker eller brød som vi kunne gi til barna vi møtte på veien. Og det hadde vi gjort. Våre gaver gis bort og barna smiler sjenert og takker for gavene vi gir dem. Vi møter en annen gruppe som går motsatt vei som oss, ellers er vi helt for oss selv i denne mektige naturen. Det er den absolutte fordelen med Lares Trek. Det er den minst kjente og derfor minst brukte av rutene her opp. Den varer i 3 dager og er den som når det høyeste punktet på turen, nemlig 4800 meter.

Vår første camp når vi etter drøye 3,5 times tur. For meg er dette en en myk start, men gleden er allikevel stor da vi kommer frem til camp. Jeg hadde planlagt litt lite vann og var klar for en real dose påfyll. Drikker du for lite vann i denne høyden kan du fort få hodepine. I tillegg var solen for lengst gått ned bak et fjell og den svette kroppen min var klar for å få på tørre klær.

Denne campen har blitt finansiert av GAdventures og etter at den ble økonomisk bærekraftig for lokalbefolkningen, ble den overlatt til det lille lokalsamfunnet som nå eier og forvalter plassen. Dette gir deg en fin plass til å slå opp teltet på, rene toaletter, dusj og et hus til å lage mat og spise i. Til gjengjeld får de et par dollar per person som gir dem et overskudd til lokalbefolkningen.

Luksuscamping kaller jeg dette. Selv om det er innendørs servering, er det ikke varmt. Vi befinner oss på nesten 3900 moh. Det er klart det er lunere her enn ute, men i denne høyden er det kaldt på kvelden. Tørt ulltøy og dunjakke, lue, votter og buff er det som gjelder her.

Når vi ankom campen, hadde flere av de lokale damene rigget seg opp med hver sin ”salgsbod” med kald drikke som brus og øl og lokalt håndverk. For noen var det veldig fristende med en kald øl eller cola, for meg var det en varm kopp te som sto på ønskelisten.

Dag 2 hadde vi blitt advart om at skulle bli tøff. Vi blir bedt om å møte opp til frokost kl 06:00. Vi blir vekket med te mens det ennå er bekmørkt. Etter en kald natt er det deilig å varme seg med te. Teen vi får servert er coca te som er laget av bladene fra coca planten. Ikke sånn supergodt, men skal visstnok hjelpe mot høydesyke. Frokosten her er igrunn ikke en høydare for en som er avhengig av en real dose fiber, men vi ble servert havregrøt (tja, tynn havresuppe er vel mer korrekt) og det fungerte for meg. Trikset er å ha med litt ekstra nøtter, tørket frukt, müslibarer etc hjemmefra.

Klokken 07 og med en sol som snart titter over fjellene, starter vi vandringen. Det tar ikke lang tid før stigningen begynner og utsikten brer seg utover de vakre fjellene i Peru. Pause for å bare nyte må til, og det er godt å få igjen pusten også. Etter en stund kommer alle hestene med bagasjen vår. På Inka Trail er det ikke lov å bruke hester eller alpakkaer. Dette fordi stien brukes av så mange per dag og tåler ikke den slitasjen hestene og alpakkene påfører stien i tillegg til menneskene. Her på Lares Trek er ikke dette et problem. I gruppa vår har vi også en hest med sal i tilfelle noen av deltakerne trenger litt ekstra hjelp. En amerikansk jente i gruppa vår hadde nok overvurdert seg selv og fikk heldigvis hjelp over fjellet ved hjelp av denne ekstra hesten. Godt om du også skulle få problemer med pusten i denne høyden.

Når vi har gått en stund, møter vi en liten flokk med barn. Vi får vite at de bor her oppe i denne høyden som nå er godt over 4000 meter. Jeg skuer lenge etter hjemmene deres og etter en stund får jeg øye på noen små hus i fjellskrenten. Og her bor de altså. Lang, langt vekk fra sivilisasjonen. Og hver dag går barna ned til omtrent der vi hadde camp for å gå på skole. Jeg blir imponert over at det fortsatt finnes mennesker som lever et slik spartansk liv, uten strøm og innlagt vann.

Jeg hadde virkelig glemt hvor vondt det var å bevege seg i en høyde på nærmere 4800 meter over havet. De siste hundre høydemeterne var tøffe. Du går 10 skritt før du må du stoppe for å puste. Så går du 10 nye skritt og ny pause. Og sånn fortsatte det. Det er liksom ingenting å gjøre med. Lufta er og blir tynn. Du kan være så godt trent du bare vil, du vet aldri hvordan du reagerer på høyden. Mange blir kvalme eller svimle… eller begge deler på en gang. Vondt i hodet er også en av symptomene. Jeg var bare sliten. S.L.I.T.E.N!

På toppen er det obligatorisk bildestopp og matpause. Vi kan se ut over de høyeste delene av de peruanske Andesfjellene. Kaldt. Nakent. Ubeskrivelig vakkert! Verden er virkelig flott fra 4800 meters høyde. En litt alternativ statue av Jesus er det eneste av liv her oppe. Han er påkledd med gaver fra andre fjellvandrere.

Etter en lang pause med godt inntak av vann og snacks, skal vi videre. Herfra er det enkelt, for nå skal vi NED. Vi kommer relativt fort ned til tregrensen. Første stopp på turen ned er lunsjteltet. Klokken ble sikkert 14 før vi var nede ved teltet, men lunsj var det. Med stor appetitt glir lunsjen ned og siden vi nå ikke skal rekke noe annet en dagens camp og middag, hadde vi god tid til å slappe av i gresset. Tror igrunn de fleste fikk seg en liten blund også. Vi hadde jo tross alt stått opp i otta.

Selv om jeg er mye ute i fjellheimen hjemme i Norge og mye ute i skog og mark, skal jeg ikke skryte på meg at jeg er dreven på å overnatte i telt, for det er jeg absolutt ikke. Natt nummer 2 gikk i hvert fall lettere enn den første natta. Selv om det var minusgrader om natta, var ikke kulden problemet. Det er det harde underlaget. Og at du mest sannsynligvis ligger i en helling, eller på en stein, eller i en grop… Allikevel er følelsen av å våkne opp til soloppgang langt oppe i en fjellheim, helt ubeskrivelig.

Den siste dagsetappen er bare noen timers gange nedover. Rene sjarmøretappen med andre ord. Sivilisasjonen inntar oss igjen og vi går også forbi noen ruiner etter inkaimperiet. På Inka Trail går du forbi slike ruiner hele veien. På Lares Trek er det mer det autentiske livet i fjellene du møter og du er nesten alene på stien.

Vi avslutter med utendørs langbord. Jeg er imponert over hva kokkene disker opp med på en campingtur som dette. Siste middagen vi ble servert, var en smak av flere forskjellige peruianske retter. Vi tar farvel med hele mannskapet som har fulgt oss over fjellet. Flere av de er bønder og hesteeiere og bor like i nærheten. Det er hyggelig å vite at Lares Trek gir noe tilbake til lokalsamfunnet som arbeidsplasser og ekstra inntekt for hesteeiere og bønder.

Vårt neste stopp er byen Aguas Calientes. Her skal vi overnatte før vi skal opp til Inkaenes tapte by; Machu Picchu.

Jeg har hørt at Inka Trail skal være blant en av verdens vakreste fotturer. Det er den sikkert også. Men hvis du vil oppleve noe som fortsatt er autentisk og uberørt, er Lares Trek et godt alternativ. Det er ikke veldig mange som går denne ruta daglig. På den første campen var det kun en annen gruppe og i den andre campen var vi helt alene.

Hvilken trek skal du velge? Du har 3 alternativer:

• Lares Trek er den korteste av disse turene, men regnet som kanskje den tøffeste pga høyden. Turen varer i 3 dager med 2 overnattinger i telt.
• Inka Trail varer i 4 dager med 3 netter i telt. Det er kun lov å være 500 personer på Inka Trail per dag og du kan ikke gå denne uten guide. Booking i god tid (6 måneder) er nødvendig.
• Salkantay Trek er den lengste og varer i 5 dager med 4 netter i telt.

Det er kun på Inka Trail du får muligheten til å ende turen ved solporten der synet av selveste Machu Picchu møter deg i soloppgang. Siden både Lares Trek og Salkantay Trek ender opp helt andre steder, er det derfor veldig praktisk å tilbringe en natt i den lille byen Aguas Calientes hvor du tar buss opp til Machu Picchu. Du kan selvfølgelig stå tidlig opp å gå til solporten (fra Machu Picchu) hvis du vil være her ved soloppgang. Bussene starter grytidlig.

Har du noen erfaringer med Inka Trail eller Salkantay Trek? Eller kanskje du også har gått Lares Trek selv?