Da Bingham 24. Juli 1911 ved en tilfeldighet snublet over Inkaenes tapte by, var han langt, langt unna sivilisasjonen. Naturen var nærmest uberørt og han måtte bruke masjete for å komme seg gjennom den tette og frodige skogen. I dag, over 100 år senere, kan man ikke si det samme om området.
Den lille byen Aguas Calientes har blitt til slik at nysgjerrige turister som ikke skal gå Inka Trail til Machu Picchu, har et sted og overnatte før de tar turen opp til den tapte byen. En av to muligheter til å komme seg til Aguas Calientes på, er med toget fra Ollantaybambo. Den andre varianten er toget fra Poroy, ca 10 km utenfor Cusco. Du kommer deg med andre ord ikke til Aguas Calientes med annet en tog. På den annen side er togturen veldig flott. Togene har store vinduer som strekker seg opp i taket og du har flott utsikt til de omkringliggende fjellene.
Aguas Calientes, som forøvrig betyr varmt vann/varme kilder, klister seg oppover fjellsidene. Det som preger byen, er den kaotiske og overfylte togstasjonen, markedet med sine boder fylt med alpakkaluer, fargerike inkaklær og kjøleskapsmagneter, hoteller, restauranter og turistbutikker. Midt i sentrum er det en stor statue av inkalederen Pachacutec. Det sies at det var han som grunnlag Machu Picchu i 1440.
Det er i denne byen jeg skal spise Peru´s spesialitet, nemlig marsvin! Og det er ikke noe tvil om hva som ligger på tallerkenen når jeg får den servert. Jeg var litt skeptisk, og gikk derfor for et halv marsvin. Og der ligger den da… ribbet til skinnet og med beina sprikende. Ikke noe tvil om at jeg har fått et marsvin nei – dog bare ett halvt ett. Uten å juge, dette var godt! Litt klønete å spise med mye bein, men kjøttet er det ikke noe å si på. Så da kan jeg krysse av det på listen over merkelig mat jeg har spist.
Dagen etter står vi opp grytidlig for å få med oss soloppgangen på Machu Picchu. Klokken syv er det allerede lang kø på bussholdeplassen. Men dette har de heldigvis gjort før, og både menneskemengden og bussene går effektivt unna. Solen står opp mye tidligere enn dette, men det er først rundt 7:30 de første solstrålene kommer over fjelltoppene.
Vi kommer opp akkurat i tide og går som i en saueflokk inn til selveste juvelen, Machu Picchu. Den glemte byen alle snakker om, en verdensarv, et historisk ikon. Klart jeg er spent! Så spent at jeg faktisk får litt gåsehud, og der… DER! Machu Picchu svikter ikke, den står der støtt som den alltid har gjort og tilfredsstiller skuelystne turister. Machu Picchu er fortsatt like vakker. I dag er alt skog og kratt fjernet, og restene av ruinene lyser mot deg som en diamant i en gyllen ring. Machu Picchu er vakkert. På alle bilder jeg har sett, ser det enormt ut, og joda, det er enormt, men kanskje ikke slik jeg hadde forestilt meg. På en måte litt kompakt og i disse omgivelsene virker det nesten litt lite fra mitt ståsted. Det var førsteinntrykket. Ikke misforstå, Machu Picchu er ikke lite.
Når du begynner vandringen i ruinene, skjønner du at dette er enormt. Og detaljert. Solpalasset er plassert nøyaktig slik at den første solstrålen treffer rett på vinduet. Nøyaktig er ordet. Det finnes ikke en glippe, ikke det minste lille sprik i konstruksjonen på veggene. Steinene er som skapt for hverandre der de er satt sammen på finurlig vis. Det var litt overskyet denne morgenen, så den helt store soloppgangopplevelsen var ikke til stedet under vårt besøk. Det var allikevel veldig flott å se solstrålene trenge igjennom skylaget og bre seg utover fjellene som et teppe.
Vi tar turen opp til Solporten. Det tar ca 30 minutter å gå opp hit. Har du gått Inka Trail er det her du ender opp etter den 4 dagers lange vandringen. Herfra har du en flott skue mot Machu Picchu. Stien er steinlagt, og det er også slik mesteparten av stien på Inka Trail er. Det imponerende er at dette er menneskelagd – og disse steinene er ikke små!
Etter solporten går vi ned igjen og finner en ny sti. Denne går til inkabroen. Her må vi faktisk signere i en bok før vi får lov til å gå videre. Når vi kommer frem er den sikret med en port slik at ingen nysgjerrige turister skal ramle utfor. Stien som går videre er kun en smal hylle langs fjellveggen. Du ser tydelig der broen en gang hadde vært. I dag ligger det et par greiner mellom steinhyllene. Langt ifra solid nok til at jeg hadde våget meg utpå. Bare det å ha bygd noe i denne bratte fjellveggen er imponerende alene. Dette var en av de hemmelige stiene inn til Machu Picchu. På vei ut igjen må vi igjen signere i boken. Så er det vaktens oppgave å passe på at regnestykket helst går i null på slutten av dagen.
Det karakteristiske fjellet bak Machu Picchu, som sannsynligvis er Sør Amerikas mest fotograferte fjell, er Huayna Picchu. Fjellet er 2667 meter høyt, og du kan ta turen opp hit om du ønsker et fugleperspektiv på Machu Picchu. Så om det blir en neste gang på meg, da skal jeg opp hit!
Machu Picchu er et av verdens 7 nye underverker. Det er kun 2500 personer som slippes inn for å se Machu Picchu per dag og kun 500 kan gå Inka Trail (av disse er 300 bærere og guider). Inka Trail billetter må derfor bestilles i god tid i høysesong. God tid betyr 6 måneder! Det finnes heldigvis flere muligheter om du er litt sent ute. Ønsker du å gå en flott rute uten at du går i kø, der du opplever det urørte og autentiske Peru? Da vil jeg anbefale Lares Trek. Denne turen kan du lese om her: Lares Trek – autentisk og vakkert i Andesfjellene
Interessert i å lese mer fra min reise rundt i inkariket Peru? Her er mine tidligere innlegg:
Rundtur og bursdagsfeiring i Lima
Spis deg gjennom gourmetbyen Lima
Cusco, en tolvkantet stein og et halvt kutryne
Ser helt fantastik ud, wow. En af de steder vi drømmer om at tage hen en dag og din beskrivelse samt dine billeder frister meget. Godt indlæg og smukke billeder. Tak fordi du delte det med os:-)
Hei Ontrip.dk! Tusen takk for hyggelig kommentar. Ja, dette hadde stått på min liste lenge også, så jeg er glad jeg fikk tatt turen i år. Håper det blir deres tur om ikke lenge også 😉
Jeg har ikke vært der, men håper jeg kommer meg dit en gang! Det er virkelig utrolig hva mennesker kan bygge på de mest utilgjengelige steder…
Hei Marianne og tusen takk for kommentaren! Jeg håper også du kommer deg dit en gang. Selv om det er en kjempe turisttrap, så er det verdt å ta turen hit. Jeg slutter nok aldri å bli imponert over hva menneskene klarte å lage før i tiden 🙂
Hei, Elisabeth
Dette innlegget har jeg gledet meg til! Jeg har sååå lyst å dra dit, selv. Ser helt fantastisk ut.
Så koselig å høre Reiselykke! Ja, hit må du dra! Jeg er vanligvis spontan, men denne turen planla jeg 2 år (!!!) i forveien. Og plutselig ble det endelig min tur! Så det er bare å sette igang å planlegge en tur hit – du vil garantert ikke angre!
Jeg var i Machu Picchu i 2007, noen måneder etter det hadde blitt kåret til et av verdens syv nye underverker. Det var vanskelig å tro at noe så flott kunne eksisterte, så dit bare måtte jeg! Inkatrailen gikk jeg ikke, men togturen var usedvanlig fin. Får så lyst til å dra tilbake nå som jeg ser på bildene dine 🙂
Hei Kjersti! Så hyggelig at bildene inspirerer til ny tur 🙂 Ja, togturen var fantastisk. Hvis det blir en neste gang (noe jeg faktisk kunne tenke meg), så har jeg lyst til å ta hele togturen fra Cusco til Aguas Calientes.
Har veldig lyst til Peru. Inka Trail spesielt fristar veldig, men veit ikke om eg hadde klart det. Machu Picchu står vertfall høgt på reiseønskelista mi. Når eg skal dit må eg forberede meg på at det ikkje er så stort, for inni hovudet mitt er det gedigent, men det stemmer nok ikkje. Trur nok ikkje eg vil prøve Marsvin, det blir litt rart. Har smakt bakdelen eller framdelen på en stekt larve, og det er nok for rar mat. haha.
Hei Marthe! Så hyggelig at du tok turen innom bloggen min. Med litt trening her hjemme så tror jeg du klarer Inka Trail. Den går ikke i så store høyder, men man må jo så klart være forberedt på litt vandring og overnatting i telt. Hvis ikke er det uansett en flott opplevelse å besøke Machu Picchu uten å ha gått noen av disse hiking turene. Larve har jeg tilgode å spise… he he, og larve kommer nok til å forbli uprøvd en god stund til!