På glattisen i vinterlandet Dalarna

Turskøyting på naturis er stort i Sverige. Det har også blitt en populær aktivitet i Norge, men det gjøres kun før snøen kommer og legger seg på de mange skogsvann. I Sverige brøyter de nemlig egne skøytebaner slik at du kan gå på turskøyter på innsjøene gjennom hele vinteren.

Foto over: Hanne Marit Tobiassen (Sekk og Sandaler)

Vår første stopp er Orsajön. Her møter vi Björn Hagelby som skal ta oss med på en liten runde på den isbelagte sjøen. Her brøytes det flere runder slik at du kan velge hvor langt og hvor lenge du vil gå. Siden det har kommet så mye snø de siste dagene, er ikke alle løypene brøytet. Hverken jeg eller Hanne Marit har mye erfaring med skøyter. Selv kan jeg ikke huske sist jeg gikk på skøyter. Har jeg i det hele tatt gjort det i voksen alder? Det er typ 20 år siden i hvert fall!

Vi får utdelt skisko, skøyter og hjelm. Det fine med denne type skøyter, er at du ikke trenger egne sko. Du kan bare bruke vanlige skisko, så klikker du deg bare fast i bindingen som sitter fast på en skøyteskinne.

De første takene med skøyter er skikkelig bambi på isen. Så når jeg får kjent litt etter hvordan dette funker går det egentlig veldig greit. Tidligere i vinter kjøpte jeg meg skøyteski og har trent en del skøyteteknikk, og jeg oppdager at her bruker man jo akkurat samme teknikken. Det er viktig å skli så lenge som mulig på det ene benet før du flytter vekten over på det andre benet. Her gjelder det å ha balansen i orden.

Det som er den største ulempen med naturis, er jo at den rører på seg og danner sprekker. Det er viktig å følge med på disse, så du ikke kjører skøyta fast i en litt for bred sprekk. Da skjønner du kanskje hvordan det ender…

Vi følger den ene, lille runden på Orsajöen, knipser litt bilder og begynner å få tak på skøytinga. Vi skal ta en runde på ettermiddagen også, så vi velger å ikke slite oss helt ut på denne første runden.

Björn forteller oss litt om sikkerheten og hva som er viktig når man går på naturis. Han viser oss ispiggene som er festet til sekkens remmer, i tillegg til sikkerhetslina som ligger i en av sidelommene, kun festet med borrelås slik at han raskt kan løsne denne og kaste den inn til sine turkamerater om han skulle gå gjennom isen. Jeg spør om han har gått gjennom isen. Og det har han – både frivillig og ufrivillig. Det er en av tingene som er viktig å trene på. Det er essensielt å vite hvordan man reagerer om man skal gå gjennom isen og havne i det iskalde vannet. En av tingene du derfor alltid skal pakke i sekken, er tørt tøy pakket i en vanntett pose. Sekken du bruker skal være godt stroppet fast på kroppen, aller helst med en ekstra rem under skrittet for at sekken ikke skal flyte over hodet på deg om du havner i vannet. Sekken kan hjelpe deg og holde deg flytende om den er festet riktig på kroppen. Annet utstyr han har, er fløyte og kanskje det aller viktigste – egne staver for jevnlig å sjekke isen.

Han liker best å gå på turskøyter før snøen kommer. Da kan du bruke hele innsjøen og da er det viktig og også fylle sekken med termos og niste. På turer på de brøytede veiene på isen, har han ikke med seg alt sikkerhetsutstyret. Her har tross alt en traktor brøytet veien og den er meget trygg å ferdes på. Å gå på skøyter på disse oppkjørte banene, er derfor en trygg aktivitet for hele familien.

Vi takker Björn for guidingen og innføring i turskøyting, og kjører videre til neste innsjø, Siljan. Vi spiser litt lunsj i Mora før vi legger ut på dagens andre skøyteøkt. Runden på Siljan er mindre, men litt bedre. Her er det grunnere og ikke så mange sprekker i isen. Vi er faktisk alene på isen, men det finnes egen bane parallelt med skøytebanen som er satt av til de som ønsker å gå på føttene, benytte spark eller sykkel. Så her brukes isen flittig av flere grupper. Jeg ser noen vandrere, men det er det jeg ser denne ettermiddagen. Det er hyggelig å gå på skøyter her med skue inn mot Mora. Og den store p-plassen rett ved gjør det lett tilgjengelig også.

Vi sier oss fornøyde og spenner av skøytene for denne gang. Endelig fikk jeg prøvd turskøyting etter å ha hatt det på ønskelisten i så mange år. Det å prøve det på en skøytebane uten risiko for å gå gjennom isen, var en perfekt start. Nå vet jeg litt mer om hva det er og jeg ble overrasket over hvor lett jeg syns det var. Nå trenger jeg bare å kjøpe meg skøyter jeg kan spenne på skiskoene jeg allerede har, samt kjøpe inn det nødvendige sikkerhetsutstyret og bli med en gruppe på tur. For det er veldig viktig – gå aldri alene på isen! Men det må bli til neste vinter, når stålisen har kommet og før snøen dekker den!

Tips til andre aktiviteter

Er du glad i å gå på ski kan du kombinere et opphold i Mora med både ski og skøyter. Husk at det er her målgangen til det kjente Vasaloppet går, så her har du milevis med fine skiløyper du kan boltre deg i.

Besøk en dalahest fabrikk

Du kan ikke unngå å se den kjente dalahesten når du er i Dalarne. Den er overalt! Store hester plassert ute, mindre hester i enhver hylle, trykket på tekstiler og diverse suvenirer. Så hvorfor ikke ta turen til Nusnäs der dalahesten stammer fra.

Vi besøker den lille bygda Nusnäs og fabrikken Nils Olsson Hemslöjd og får en omvisning på den lille fabrikken. Dalahesten lages for hånd – fra et stykke treverk til ferdig, malt produkt. Først grovskjæres den ut fra et helt stykke treverk, før den formes på samme sag på frihånd. Så pusses den før den dyppes 2 ganger i maling. Deretter sparkles ujevnheter og pusses på nytt før den igjen får 2 runder i malingsbøtta. Så havner den på malebordet der den skal dekoreres med det kjente mønsteret. Den typiske dalahesten har ett mønster, men det finnes mange lokale varianter. På Näsets Marcusgård fikk vi hver vår dalahest. Denne har blant annet furutrær som symboliserer at den kommer fra Furudal.

Til slutt får vi male vår helt egen dalahest. For meg er det som med skøytingen – det er sikkert 20 år siden jeg gjorde det sist, altså malte noe (ja, bortsett fra å male tak og vegger da). I dyp konsentrasjon begynner jeg å male salen på hesten. De profesjonelle dalahestmalerne ved siden av meg, har malt flere hester innen jeg er halvveis på min. Jeg finner raskt ut at jeg er bedre til å gå på skøyter enn å male dalahester – mye bedre! Men jeg tar nå med meg min selvmalte hest. Den skal selvfølgelig få stå på skrivebordet hjemme sammen med mine 2 andre vakre dalahester.

Gikk du glipp av mitt forrige innlegg fra denne turen? Her kan du lese dette:

• Vinteraktiviteter i Dalarna

Turen ble gjennomført i mars 2019. Turen i Dalarna er i samarbeid med Visit Sweden og Visit Dalarna.