Sommeren tilbringer jeg nesten alltid hjemme i Oslo eller et eller annet sted i Norge. Rett og slett fordi den fineste tiden i Norge er nettopp i juli og august – som oftest, men ikke alltid. Heldigvis lå årets Oslo-sommer så langt godt innafor å kalles fin.
Juni ble en ganske hektisk reisemåned. Først besøkte jeg Naturbyn i Sverige og bygde min helt egen tømmerflåte. Etter denne turen ble det kjærestetur med vingårdsbesøk i Toscana etterfulgt av noen fantastiske vandredager i Montenegro. Det rakk å bli juli før jeg var hjemme igjen i Oslo, og da syns jeg det rett og slett var veldig deilig å ikke ha noen planer. For jeg blir faktisk sliten av å reise mye. Det er helt sant. Jeg er ikke 20 år lenger og har utømmelig med energi. Joda, på en måte gir reising meg energi, men det er mye inntrykk og opplevelser som må fordøyes også. Derfor er det helt ok å ikke alltid gjøre så mye.
Helt spontant bestemte jeg meg for å dra i marka en av de varme sommerdagene i juli. Jeg spurte noen venner helt på tampen, men de var over alle hauger på ferie allerede. Jeg hadde uansett bestemt meg for at jeg skulle dra i skogen med hengekøya, om det så skulle være alene. Jeg hadde godt av å teste det også.
Å gå litt ut av komfortsonen gjorde jeg også høsten i fjor, da jeg hadde min aller første overnatting på en DNT-hytte helt alene. Å sove alene ute i friluft var for meg å gå et hakk videre utenfor komfortsonen.
Jeg pakket derfor sekken og gledet meg til min aller første hengekøyetur helt alene. Jeg hadde peilet meg ut et vann jeg hadde lest var et populært sted for overnatting i Lillomarka, nemlig Aurevann. Det ligger bare 30-40 minutters gange fra det populære Steinbruvann ved Grorud/Romsås. Jeg tenkte at det kanskje ville føles bittelitt tryggere å være ved et vann med andre campere. Selv om det var en torsdag, var det jo juli og ferietid.
Jeg tar med meg kartet over Lillomarka og finner stien lett. Det er jo et populært vann, så det ville vært rart om stiene ikke var tydelige. Jeg følger den rødmerka vinterløypa og før jeg vet ordet av det, dukker det idylliske Aurevann opp. Det er sent på ettermiddagen allerede, og jeg ser at flere av plassene rundt vannet er opptatt. Tross dette finner jeg meg fort en ledig plass på en liten holme. Og jammen meg er det ikke 2 trær som er plassert helt perfekt i forhold til at jeg skal sove i hengekøye.
Jeg får opp køya og rigger meg til i campen. Jeg tar en runde for å se etter blåbær. Det er desverre ikke så mye av det i år, men jeg fyller en kopp slik at jeg har rikelig med blåbær til morgendagens frokost. Etter blåbærplukking er det perfekt tid for en dukkert. Jeg skifter til bikini og nærmest hopper ut i det deilige, varme vannet. Jeg fyrer opp primusen og lager meg en varm kopp med te. Jeg har med meg både jordbær og ekstra snacks. Jeg setter meg til rette på det myke skinnet mitt og leser bok i solnedgang mens jeg hører fisken vake både titt og ofte.
Utover kvelden males himmelen både rosa, lilla, rød og orange. Jeg har krøpet opp i køya og nyter siste delen av kvelden her. Det er så deilig å bare nyte. Ikke én gang kjeder jeg meg eller tenker på at dette er skummelt. Jeg trekker over myggnettingen og sovner egentlig ganske fort.
Jeg våkner selvfølgelig flere ganger i løpet av natta. Jeg var nok ekstra var for lyder denne natta, men det er verken lyder eller fordi jeg er engstelig som gjør at jeg våkner. Nei, det er rett og slett fordi jeg ikke sover så godt i hengekøye som jeg gjør i min egen seng… ennå. Dette er nok bare en tilvenning. Så fort jeg rører på meg, rører jo køya på seg også. Og så er det jo det med å sove i sovepose, det har liksom aldri vært min favoritt.
Jeg våkner tidlig av lyset og ligger egentlig bare lenge og nyter den stille morgenen. Etterhvert blir det liv i de andre campene rundt meg. Jeg står opp og starter dagen med et forfriskende morgenbad. Mer feriefølelse enn dette blir det ikke. Jeg lager havregrøt toppet med banan, jordbær og gårsdagens selvplukkede blåbær. Jeg nyter en kopp te og en kopp te til før jeg innser at jeg bør pakke sekken og komme meg hjem. Jeg har en kort arbeidsdag som venter før jeg tar helg!
På vei tilbake til bilen tenker jeg på at dette bare har vært en utrolig fin opplevelse. Ikke var jeg redd, ikke var det kjedelig og mest av alt, ikke var det ensomt! Å være alene på tur betyr ikke å være ensom på tur.
Hvorfor dra alene på tur?
Alenetid
Du får rett og slett litt alenetid. Og noen ganger trenger man det. Tid til å reflektere over livet og tid til å konsumere tankene. Å være alene på tur, var for meg å gå litt utenfor komfortsonen. Jeg har som sagt sovet alene på en hytte, men ute i friluft var neste steget utenfor komfortsonen min.
Frihet
Du kan gjøre hva du vil, når du vil gjøre det og hvor du vil. Ingen andre bestemmer og du er helt sjef over alle avgjørelser.
Mestring
Ikke minst gir alenetur deg en skikkelig mestringsfølelse. Her får du virkelig vist for deg selv at du klarer det meste på tur. Må man, så må man. Hvis du er av den typen som overlater mange oppgaver til andre, som det å slå opp telt/henge opp en hengekøye, tenne bål, lage mat på primus etc. så får du en meget bratt lærekurve av å dra på tur alene.
Stillhet og ro
Er det dette du trenger, er det perfekt å reise alene. Ingen andre som forstyrrer deg eller vekker deg om morningen. Du kan lese boken din i fred og ro eller du kan bare sitte i køya og la tankene vandre.
Og jeg nevner det igjen. Å være alene er ikke det samme som å være ensom. Jeg har mange venner som vil bli med på tur, men siden jeg både er spontan og fleksibel, kan jeg dra på tur akkurat når det passer meg. At ingen andre kan bli med meg på tur akkurat når det passer meg, skal jo ikke hindre meg i å dra på tur.
Alenetur ga mersmak!
Jeg ble faktisk så hekta på å dra alene på tur, at jeg allerede uken etter prøvde meg på det igjen. Jeg måtte jo teste om det bare var et lykketilfelle at den første turen gikk så smertefritt. Jeg ville igjen skyve på komfortsonen og valgte denne gangen et vann som ligger enda lenger inn i Lillomarka. Et vann som sannsynligvis ville være tomt for andre campere.
Og der fikk jeg rett. Jeg hadde valgt meg ut Søndre Langvann og fant også her den mest perfekte plassen for overnatting. Jeg så kun 2-3 andre mosjonister denne ettermiddagen. Forrige tur ble egentlig gjentatt etter samme oppskrift: rigging av utstyr, blåbærplukking, bading, matlaging og kveldskos med varm te, søte norske moreller og god bok. Altså, dette er jo den optimale oppskriften for en perfekt overnatting i marka.
Jeg sover meg gjennom natten men våkner flere ganger av at det er veldig lyst ute. Det er vel nesten den største utfordringen når man er vant til å sove på et mørkt rom. Når solen slipper til de første solstrålene på køya mi, finner jeg frem boken min og nyter morgenen litt ekstra.
Jeg var ikke noe mer engstelig denne natta. Jeg koste meg like mye som forrige tur og så på yr om det var mulighet for ny tur neste uke også… (men da var det spådd regn!)
Hengekøye fra Amok
Jeg har brukt hengekøye fra AMOK. I dette innlegget der jeg forteller om min aller første hengekøyetur, forteller jeg mer om selve hengekøya og andre produkter du kan bruke sammen med denne.
Det høres jo herlig ut! Jeg har aldri vært på en slik overnattingstur alene, og foretrekker nok å dra sammen med noen hvis jeg skal sove utendørs. Hytteovernatting hadde nok gått bra, da er det jo bare å låse døren, så er det en barriere mellom meg og… antakelig ingen :-p
Hei Marianne! Det er alltid koselig med selskap på tur, men jeg ble egentlig ganske overrasket over hvor deilig det også var å dra alene. Jeg merker at nå som kveldene er kortere og mørket enda mørkere, så er terskelen for alenetur litt større… På de fleste DNT-hyttene kan man ikke låse dørene. De skal nemlig alltid være åpne i tilfelle noen kommer tuslende (det vil si, de er jo låst fra utsiden, men de kan ikke låses fra innsiden) 😉
Haha, jeg skulle til å skrive omtrent det samme som Marianne. Høres ut som en utrolig deilig tur, også aleine, men jeg vet jammen ikke om jeg hadde turd. Vet ikke helt hvorfor det å skulle sove i skogen alene virker så skummelt, når jeg fint kan reise til et fremmed land og sove på sovesal alene, men ja. Kanskje det er noe jeg skal forsøke meg på senere? Ble litt inspirert her nå, og kjente det kribla voldsomt i telt-nerva, hvertfall. 🙂 Herlig innlegg!
Hei Desirée! Du vet ikke om du tør før du har prøvd det vet du.. 😉 Høsten kan fortsatt by på mange fine ute-overnattinger, så håper du får til en tur med teltet (eller hengekøya) før vinteren kommer. Jeg skal ikke gi meg ennå (men nå som mørket kommer tidligere på kvelden, spørs det om jeg tar turen alene…)