En varm og deilig lørdag morgen siste helgen i august, møter jeg mine faste treningsvenninner på parkeringsplassen på Skar. Denne gangen skal vi hverken sykle eller løpe. Vi skal gå. Og forslaget mitt var en av mine fine runder innerst i Maridalen, med pause på en av Nordmarkas fineste utsiktspunkter.
Maridalsalpene i Nordmarka
Maridalsalpene er et litt eksotisk navn for noe som befinner seg i Oslomarka. Det eneste som kan minne om alpint landskap, er nok kanskje bare den litt bratte stigningen opp til toppen. Området rundt deg er skog, skog og atter skog, men tar du altså turen til Maridalsalpene får du også utsikt med på kjøpet.
Maridalsalpene er i den delen av Oslomarka som jeg ser på som «min» mark. Jeg er født og oppvokst på Korsvoll som ligger tett inntil Nordmarka. Det er i Nordmarka pappa lærte meg å gå på ski og det er her jeg hadde mine første lange sykkelturer med min barndomsvenninne og hennes foreldre. Ja, det er mye minner i denne delen av Oslomarka. I dag er det Østmarka som har blitt min treningsarena. Det er her jeg og mine treningsvenninner holder til siden vi er aktive medlemmer i både en sykkelklubb og en langrennsgruppe som har tilhold i denne delen av byen. Denne gangen var det altså fottur som gjaldt, og destinasjonen var Nordmarka!
Turen begynner på parkeringsplassen på Skar. Når du kommer på grusveien, passerer du ganske raskt en bro over Skarselven. Umiddelbart etter elven, skal du ta inn til høyre på en umerket sti mot mot Tømtekleivene. Tømtekleivene er en gammel kjerrevei der hestene før i tiden dro tømmeret ned fra skogen. Etter 300 meter på umerket, men tydelig sti, kommer du over på denne kjerreveien og herfra følger du blåmerket sti hele veien. Her går du nå hele tiden med en liten stigningen oppover på østsiden av Vaggesteinsåsen.
Du er plutselig nå midt i det som kalles Maridalsalpene. Dette er et lite massiv med flere koller. Området er et naturreservat, så naturen er ganske så urørt her. Toppene ligger på rekke og rad; Hansakollen, Vittenbergkollen, Gaupekollen, Midtkollen, Mellomkollen, Øyungskollen og Furumokollen.
Det er ikke slik at det går blåmerket sti mellom alle kollene, men om du vil på toppen av alle, så er dette fult mulig. En sti finner du alltid.
På veien stopper vi ved et skilt der vi kan lese at dikteren Bernhard Herre omkom akkurat her ved et vådeskudd i 1849. Han var den første som skrev om Nordmarkas skoger og brukte selv området flittig.
«Jeg stod en Aftenstund ved Nordsætervangen paa Krogskoven. Himlen var saa gjennemblank, Solen sank blussende rød ned bag Krogkleven, de lange Skygger laae over Vangen, og Skoven var saa dyb og uigjennemtrængelig. Hvor jeg vendte mig hen, saae jeg den nordiske vemodige Pragt omkring mig.»
– Fra «Sæterpigen og Jægeren» av Bernhard Herre
Og på toppen av Mellomkollen blir du belønnet med utsikt!
Vi følger den brede og godt opptråkkede stien til Tømtehyttene, men tar av mot Mellomkollen etter ca 2 km. På denne turen går du derfor ikke innom de øvrige kollene, men går direkte til Mellomkollen. Turen opp til Mellomkollen tar en drøy times tid, selvfølgelig litt avhengig av om det er en treningstur eller kosetur. Vi brukte ca 1 time og 20 minutter opp med litt småstopp og skravling. Her er det bare å sette seg ned å nyte utsikten. Det var litt for tidlig for matpakkerast, men litt sjokolade og snacks er aldri feil.
Mellomkollen ligger på 537 meter over havet og er Oslos 6. høyeste topp. Herfra kan du se mye av skogen som omkranser Oslo, Maridalsvannet, sentrum og langt, langt utover Oslofjorden. Visste du at du er høyere her enn om du står på Tryvannshøgda? Nå vet du det ihvertfall.
Etter å ha besteget turens høyeste punkt, tok vi turen videre innover i Maridalen. Vi følger den blåmerkede stien mot Tømte gård.
Rastepause ved Tømte gård
Ved Tømte gård møter vi 2 snakkesalige syklister. Vi slår av en prat om Birken som de ikke skal sykle og om fine stier man bør utforske i område. Syklistene forlater oss og vi setter oss i trappa til et av uthusene på gårdsplassen. Her finner vi frem niste og varm te fra termos. Vi nyter pausen i solen og er alle enige om at en fottur akkurat denne lørdagen var helt perfekt.
Herfra følger vi skiltene til Liggeren. Dette er en boplass som antagelig var en av de første i Nordmarka. Plassen har fått navnet etter en fyr med navn Niels Ligger som bodde her i 1664. Han var leilending under eieren av skogene i Maridalen og Nordmarka, Johan Garmann.
På Liggeren Gård befinner vi oss på 328 moh og er rett nord for Øyungskalven. Herfra følger vi skiltene til Øyungsdammen. Nede ved Øyungen møter vi flere turgåere og campere. Dette er et yndet sted for barnefamilier. Fra Øyungen går det nemlig grusvei ned til Skar, noe som gjør Øyungen svært tilgjengelig og et ypperlig sted for mange som vi campe i vakker natur uten å gå milevis på sti.
Vi går de siste par kilometerne på grusveien ned til parkeringen på Skar. Jeg kikker på klokka og ser at vi har vært ute i 4,5 time! For en herlig dag med så fine folk!
Praktisk info:
- Turens lengde: 12,5 km
- Nivå: Medium (kun de siste 2,5 km som er på grus, resten sti)
- Tidsforbruk: Ca. 3 timers gangtid (uten pauser)
- Serveringssteder underveis: Nei
Hvordan komme seg til Skar?
Med bil følger du Gamle Maridalsvei fra Brekke (Korsvoll) helt inn til Skar. Veien skiller seg ved Hammeren, men du kommer frem til Skar uansett hvilken vei du velger. På Skar er det 3 kjempestore parkeringsplasser, så det er nok av plass.
Buss nr 51 går helt inn til Skar. Avgang en gang i timen. Buss nr 54 kjører fra sentrum til Kjelsås stasjon. Gå av på Brekkekrysset og bytt til buss nr 51 her. Buss nr 51 starter fra Nydalen.
Så herlig! 😀 Visste faktisk ikke at det var sånne flotte utkikkspunkter oppe i Maridalen. Selv er jeg oppvokst med Østmarka rett utenfor vinduet, men i sommer har jeg teltet både ved Øyungen og Fagervann, og begge steder satt vi jo ut fra Skar. Supert tips – skal ikke se bort ifra at det blir en deilig søndagstur i Nordmarka etter denne inspirasjonen, altså. 🙂
Hei Desirée! Håper du får tatt denne fine turen i løpet av høsten. Den er faktisk en av mine favoritter i Nordmarka! Fagervann er også en veldig flott plass. Får man denne plassen for seg selv, føler man at man virkelig er på tur i villmarken selv om man bare er noen få kilometer fra nærmeste parkeringsplass 🙂