For ikke å snakke der også støle muskler, kramper og blåveiser blomster opp. Tja, ikke for alle – men for undertegnede! Jeg kan ikke noe for det, men dette er min ultimate ferie!
Selvino – en sjarmerende liten alpelandsby
Italia er for meg synonymt med god, lokal mat og nydelig vin. Nå vil jeg også tilføye sykling. Før jeg dro, visste jeg veldig lite om Selvino. Selvino er så lite at det engang ikke sto oppført i min guidebok over Italia. Desto bedre tenkte jeg!
Selvino er en trivelig, liten by i Lombardia, nord i Italia. Med sine drøye 2000 innbyggere, er dette et sted med genuin og ekte alpeidyll, …og stier du kan bryne deg på i dagesvis. Det ligger bare 40 minutters bilkjøring fra flyplassen i Bergamo, noe som gjør dette til et perfekt utgangspunkt for en langhelg i de italienske alpene.
Vi er en herlig gjeng. 10 glade nordmenn og 11 like glade svensker. I Selvino møter vi vår lokale guide og tidligere sykkelproff; Luca. Sammen med Luca skal vi utforske stiene rundt Selvino. Stier vi opptil flere ganger også oppdager på fryktelig nært hold. Jeg har aldri sagt at stisykling er ufarlig. Fryktelig moro, men ikke ufarlig!
Superspent og like klar, vår første dag starter med et solglimt og et snev av blå himmel. Gleden blir kortvarig der vi triller ut fra hotellet i striregn. Heldigvis er vi skandinavere vant til litt ruskevær, så vi vet å kle oss og ha humøret på topp.
Vår første sti blir ikke akkurat noe lettere i vått føre. Med en ukjent sykkel og godt mot, er det flere som lurer på hvordan de italienske stiene egentlig ser ut, sånn på veldig kloss hold altså. Selv gyver jeg løs på en sleip sti med godt mot. De glatte steinene vinner og jeg flyr elegant (jeg er sikker på akkurat det!) over styret og deiser rett ned i steinrøysa. AU! Note to self: Knebeskytterne gjør ingen nytte i baggen på hotellet.
Foto: Frode Bergill
Null sikt – ikke bare en ulempe!
Etter regn kommer tåke. Noen syns det er trist, noen syns det er helt greit. For her er det bratt ned. Man blir ihvertfall bittelitt tryggere på seg selv når man ikke ser avgrunnen. For min del er det like greit å fokusere på stien og ikke utsikten akkurat nå.Dette skulle vise seg å bli en dag med mye vær. Vi får også hagl, mer regn, lyn og torden og tjukkeste tåka. Men steike så gøy vi har det. Selv smiler jeg fra øret til øret.
Vel nede fra fjellet sykler vi til vårt koselige lunsjsted rett utenfor Nembro. Her får servert hjemmelaget pasta som førsterett og lokale kjøtt- og fiskeretter som andrerett. Og vin da! Helt optimalt før vi skal sykle OPP igjen til Selvino. Det er 700 høydemetere det. På full mage liksom. Alt går, bare vi tar tiden til hjelp. Og det går. 700 høydemetere på 10 km kjennes i kroppen. På toppen venter varm dusj og mer mat! Hver eneste kalori ligger igjen i hårnålsvingene bak meg. Sykkellivet i Italia er jammen herlig!
Monte Poieto – pause med utsikt
De andre dagene er værgudene mer snille med oss. Regn, hagl og tåke er historie og vi er klare for nye stier. Vi suser gjennom skogen, ned morsomme trapper, sier ”Ciao” og nikker høflig til de få turgåerne vi møter. Vi har virkelig skogen og fjellene nesten for oss selv. I oktober er det ikke mange turister her. Fjellene bader i høstfarger.
Den virkelig gode utsikten får vi på toppen av Monte Poieto. Her er du på 1.375 moh og det er 2 veier opp. Den lette varianten med gondolen eller den melkesyresprengende veien opp på sykkelen. Med dirrende lårmuskler var jeg ikke sen om å benytte meg av muligheten til snarveien og en litt lengre kaffepause på toppen. Jeg hadde startet dagen med en monsterbakke og på toppen av den måtte jeg ha en real pust i bakken. En av mine ”litt” sprekere sykkelvenner ser på meg som om han faktisk har syklet nedover den samme bakken, ikke oppover. Jeg spør rett ut: Puster du ikke? Joda, men jeg lager ikke så mye lyd! Så det så… jeg må nok prioritere bakketrening fremover.
Puster du ikke? Joda, men jeg lager ikke så mye lyd!
Foto øverst til høyre og nederst (nederste bilde): Frode Bergill
Å kjøre ned igjen, det er jeg med på. Og det suser av gårde. Bladene som ligger på bakken, virvler opp bak meg som om en tornado som har herjet. Jeg ER en tornado der jeg suser av gårde. Weeeeee! Vel nede kan vi ta gondolen opp igjen, og igjen. Bakker er gøy! De som går nedover i hvert fall!
Siste dagen har jeg og sykkelen blitt veldig gode venner. Stiene vi sykler på er brede og fine, gjennom eventyrskog og forbi vakre kirker. Italia er vakkert også fra sykkelsete. Vi stopper på en lokal café. Kaffen smaker ekstra godt. Så godt at den fortjener en nybakt croissant til. Det er litt trist å tenke på at dette sykkeleventyret snart er over. Kroppen min er dog litt støl og har fått oppfriskning av nye blåmerker. Slik er livet til en stisyklist. En happy stisyklist.
Foto øverst: Frode Bergill
Ta gjerne en titt på denne filmsnutten fra turen til Selvino:
(Turen ble gjennomført oktober 2015)
Så jo helt fantastisk ut! Men du har rett, er ikke for alle! Skulle ønske at jeg var like tøff. Ser den at dette er den ultimate ferien for deg 😉
Hei Hanne! Nei, denne ferien må man nok være litt rustet for. Ellers mister man jo hele gleden ved turen. Jeg er sikker på at du er tøff nok til å delta på noe lignende. Trening gjør mester – og det gjelder jo innenfor alle sjangre 🙂
Oi, dette hadde virkelig ikke vært noe for meg, men jeg blir innmari imponert over spreke, tøffe folk som begir seg ut på sånne turer!
Hei Marianne og tusen takk for at du kikket innom bloggen min! Du kan jo ha dette som et mål (ikke nødvendigvis akkurat sykling) og melde deg på noe som er litt utenfor din egen komfortgrense. Jeg er sikker på at du vil få en positiv opplevelse!
For en tur! Høres ut som en perfekt kombinasjon av aktivitet og god mat 🙂 Synd med været første dagen, men fotoet der i tåka ble ganske stilig!
Hei Reiselykke! Man bygger i hvert fall opp en ekstrem apetitt på slike turer, og med all den gode maten passet dette utmerket. Dårlig vær kan heldigvis også gi spennende bilder. Dette bildet sier alt om situasjonen der og da…
Vi har tenkt å ta med oss hele familien til alpene sommeren 2018. De minste er 7,5 år da – og spørsmålet er: Går det an å basere seg på heisbasert stisykling i dette området? Det virker som turene dere la ut på var litt kupert.
For de som ønsker tips til andre aktiviteter så ferierte vi i Norge sommeren 2017 i Sverige og Norge: http://www.19topper.wordpress.com
Alltid gøy med inspirasjon fra deg Elisa!
Hei Jens og takk for hyggelig kommentar! For å være helt ærlig, vil jeg nok ikke beskrive dette området som veldig barnevennlig. Det er heller ikke mange heiser her, så alternativene blir ganske begrenset. Jeg ville nok prioritert et sted med større skianlegg. Der vil du nok finne flere muligheter til å sykle rundt oppe på fjellet. I dette området var det mer om å gjøre å komme seg til toppen for så å suse nedover (i hvert fall de dagene vi benyttet heisen).