Skarvheimens perler

Denne turen starter fra Breistølen i Skarvheimen. Det var faktisk ikke det som var planen inntil kong vinter ville ta et siste farvel med Oslo samme dag vi skulle dra. Det gjorde at en busstur som normalt ville tatt 5 timer ble doblet, og vi måtte endre litt på planene våre. Heldigvis finnes det overnattingsmuligheter selv der du skulle tru at ingen kunne bu…

Så omsider, dagen etter sto vi på Breistølen med et uberørt stykke fjellandskap og hadde en strekke på 12 km foran oss. En strekke med mye nysnø. MYE. Og ingen andre foran oss. Vi begynner å tråkke med godt mot. Vi bytter på, men jeg kjenner at forkjølelsen jeg pådro meg bare for noen dager siden, ikke er så happy for denne brøytinga. Heldigvis har vi en real tråkkemaskin i følget og jeg legger meg med godt mot bak og henger på. Sekken er ikke så lett som jeg skulle ønske og jeg lurer på hva jeg kunne droppet å ta med denne gangen.

12 km er egentlig en fisleetappe å regne, men når disse 12 km går oppover og oppover og du tidvis har snø til rett under knærne – da er det langt fra noen fisleetappe. Etter drøye 5 timer ser vi Bjordalsbu – vår første hytte på turen!

Ahhh… magen rumler og jeg ser frem til å spise matpakka i en varm hytte! Men på Bjordalsbu har det ikke vært noen det siste døgnet, så vi fyrer opp i svartovnen og setter oss i ring rundt mens vi nyter varm drikke og medbragt matpakke. Det tar ikke lang tid før flere spreke fjellfolk finner veien til Bjordalsbu. Rett før mørket legger seg rundt hytta og vinden har begynt å ule godt rundt veggene, kommer sistemann, en ung tysker bosatt i Norge, alene opp den samme kneika vi gikk. Våre spor var for lengst blåst igjen og han hadde tråkket seg gjennom bakke etter bakke. Jeg kunne se lettelsen i øynene hans da han skjønte at han var fremme og hytta var god og varm.

Når jeg legger meg den kvelden, hører jeg vinden slår mot hytta. Jeg bekymrer meg litt for morgendagen, men rekker ikke tenke så mye mer enn det før øya glipper og jeg sovner som en stein.

Jeg våkner av at det romsteres rundt i hytta. Vi er totalt 9 gjester på hytta, og syvsoving gjelder ikke på disse turene. Vinden har løyet og jeg puster lettet ut. Siden vi er 7 stykker som skal samme vei, har vi blitt enige om at vi går samlet til neste hytte. Da kan vi bytte på å tråkke løyper de neste 16 kilometerne. Det er lett skydekke og solen skimter igjennom flere steder. For en dag! Påskestemning delux! Og for en kremetappe.

Fra 1580 moh som Bjordalsbu ligger på, til Iungsdalshytta som er på 1111 moh. Vi gjør unna de 16 km på 4 timer pluss en times lang pause i en solvegg på veien. Vi hadde hørt på radioen kvelden i forveien at vinden skulle blåse kraftig opp utover ettermiddagen. Når vi senere på ettermiddagen sitter inne i peisstua på Iungsdalshytta, ser vi at sikten blir dårligere og dårligere og snøføyka pakker hytta godt inn. Rett utenfor har noen satt opp et telt og jeg håper de har bardunert teltet godt, hvis ikke frykter jeg at de kan våkne opp et helt annet sted. De fleste hyttene har utedo, så hvert besøk ut dit i løpet av kvelden blir som en liten ekspedisjon å regne. Her gjelder det å beregne inntaket av væske nøye før man kryper til sengs for natta.

På dag 3 kommer vår lengste etappe. Vi har igjen en nydelig dag foran oss og har sett på kartet at første del starter bratt. Temperaturen har sunket og skiene kladder tidvis så mye at det føles som å gå på stylter. Vi havner i en tåkedal og sikten blir også dårligere. Jeg vandrer i stillheten og nyter hvert minutt. Innimellom lyden av skiene som skjærer gjennom snøen, hører jeg plutselig en kurrelyd. Jeg stopper opp og lytter, prøver å lokalisere lyden og gjennom tåken skimter jeg en fjellrype. Den er helt hvit, kun med litt svart på stjerten og på hodet.

Etter flere km og høydemeter, trår vi inn i et kaldere området. Kladdene under skia forsvinner, det er et hardere underlag med mindre snø, og vi sklir de siste kilometerne inn til Kongshelleren, som er en liten selvbetjent hytte med 12 sengeplasser. Det er flere som har tenkt som oss, og hytta fylles opp av fjellfolk som vil nyte lunsjen innendørs. Praten går om hvor man har vært og hvor ferden skal gå videre. Hvor lenge og hvor langt man skal gå – ja rett og slett turprat på høyt nivå.

Vi møter noen som har brukt drøye 3 timer på etappen vi skal begi oss ut på. De har gått den motsatt vei av oss, og i følge høydemeterne skal visstnok dette komme til vår fordel, og jeg går med et lite håp om at vi skal klare det på under den tidsrammen.

Det er noe med det å ta på seg skiene igjen etter en lang og varm lunsj. Kroppen har i grunn gått litt i hvilemodus og må nesten sveives i gang. Vi sklir videre innover fjellheimen med Geiterygghytta som neste mål. Når det bare er 4-5 km igjen og det i mitt hode bare er nedover som gjelder, får jeg er aldri så lite sjokk når jeg ser en relativ bratt og lang kneik rundt siste sving. Så bratt at jeg må stoppe å motivere meg med litt sjokolade og en liten fundering på om feller er tingen. Og feller er tingen. Litt baluba med romstrering i sekken (jeg klarer fortsatt ikke pakke alt øverst!) og vips er fellene på og jeg går på med all iver mot bakken! Tråkk, tråkk, tråkk – pust, pes, pust! Etter noen lange og svette minutter når jeg toppen og kan faktisk konstatere at det nå er kun nedover igjen! Yay!

Geiterygghytta er populær nå i påsken og lett tilgjengelig fra flere steder. Vi rekker akkurat å få en seng hver på sovesalen, før de resterende gjestene blir spredd på madrasser både her og der. Det er noe du må være forberedt på om du velger å gå på populære hytter i påsken. Nå er det bare 2 ting som gjelder før middag: en dusj og et glass velfortjent vin eller en forfriskende øl. Rekkefølgen er igrunn uvesentlig!

Dagens etappe ble 27 km og uten pause ble den unnagjort på 6 timer. Det er sjeldent godt føre i dette område. Blå ekstra og et tynt lag med nysnø oppe på hard skare. Vi er ferdig med å vasse i metervis med nysnø og milde dalområder med kladder under skia.

Siste etappe er nok en sjarmøretappe. Vi kan velge mellom den korteste etappen til Finse på 16 km, men vi får anbefalt – nei, vi fikk en ordre fra bestyrer Jan på Geiterygghytta – om å gå via Kirkedøri som er 3 km lenger. En strekke gjennom en liten dal der fjellveggene strekker seg opp i været som en gedigen kirkedør. En løype med mer opp og ned, men med litt sol på himmelen, matpakke, termos og en hel dag til rådighet, så velger vi den 3 km lengre etappen i stedet.

Vel fremme på Finse får vi utdelt de siste rommene. Etter en natt på sovesal er eget rom luksus. Og med innendørs do! Dobbel luksus!

2 i reisefølget mitt har bursdag, så vi feirer både dette og vel gjennomført tur med bobler og nydelig middag! Imens jeg pleier min solbrente nese, kjenner forsiktig på mine ømme skuldre etter reimene fra sekken og kjenner at låra er noe støle, drømmer jeg allikevel om at neste år skal jeg øke turen til en uke! Å være i fjellet er balsam for sjelen!

Jeg sliter. Jeg nyter. Jeg reiser. Jeg lever!

På denne turen i Skarvheimen trenger du ikke tenke egen transport. Den kan fint gjennomføres med kollektiv transport uavhengig av hvor i Sør-Norge du reiser fra. Her er noen praktiske opplysninger om du reiser fra Oslo eller nærliggende områder.

Buss fra Oslo til Borlaug. Vi hadde en overnatting på Borlaug vandrerhjem og taxi derfra (10 km) opp til Breistølen. Valdresekspressen til Fagernes og Øst-Vest Ekspressen til Borlaug. Det går også buss via Hemsedalsvegen til Breistølen.

Retur med tog fra Finse til Oslo.

Turen i Skarvheimen i tall:

Etappe 1: Breistølen – Bjordalsbu

• Start: 1020 moh
• Mål: 1580 moh
• Total høydeforskjell: Opp 760 høydemeter – Ned 205 høydemeter
• Lengde: 12 km

Etappe 2: Bjordalsbu – Iungsdalshytta

• Start: 1580 moh
• Mål: 1111 moh
• Total høydeforskjell: Opp 180 høydemeter – Ned 620 høydemeter
• Lengde: 16 km

Etappe 3: Iungsdalshytta – via Kongshelleren – Geiterygghytta

• Start: 1111 moh
• Mål: 1229 moh
• Total høydeforskjell: Opp 755 høydemeter – Ned 640 høydemeter
• Lengde: 27 km

Etappe 4: Geiterygghytta – Finsehytta via Kyrkedøri

• Start: 1229 moh
• Mål: 1223 moh
• Total høydeforskjell: Opp 630 høydemeter – Ned 626 høydemeter
• Lengde: 19 km

Fra Finse kan du også gå denne turen på en langhelg.