Slogen i mitt hjerte

Slogen må vel være hele Sunnmøre sin stolthet? Det majestetiske fjellet med sine 1.564 meter, ruver med sin karakteristiske spiss ved Norangsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Dette er virkelig en juvel som er verdt et besøk!

Ok, nå er det fryktelig mange andre fjell som ruver i Sunnmørsalpene da, men Slogen slår alle i popularitet. For alle som er glad i fjelltopper, står sikkert Slogen på ønskelista. Selv har denne fjelltoppen stått lenge på min ønskeliste og allerede i fjor bestemte jeg meg for at årets sommertur med nevøen min og gode venner skulle gå til nettopp Slogen.

Slogen er som alle andre topper – man går de aller helst når det er kjempefint vær. Jeg hadde derfor lagt inn 2 netter på Patchellhytta som ligger rett nedenfor Slogen, slik at vi hadde en ekstra dag til rådighet for årets topptur.

Uken før vi skulle dra, ble YR hyppig besøkt. Det ekstremt fine sommerværet som hadde vart i ukesvis, ja månedsvis, nærmet seg oppbrukt. Det så allikevel ikke helt mørkt ut for planen vår og siste uken i skolens sommerferie satte vi derfor nesa mot nordvestlandet.

Opp, opp, opp den bratte Skylstadbrekka

Etter et meget deilig opphold på Hotel Union Øye, startet vi denne turens først marsjdag opp til Patchellhytta. Etter å ha sittet en hel dag i bil dagen i forveien, var det deilig å få rørt skikkelig på kroppen. 800 høydemetre fordelt på drøye 3 kilometer opp til Patchellhytta er bratt. B.R.A.T.T. Denne ruta opp, som kalles Skylstadbrekka, er det korteste og bratteste alternativet opp, men ikke nødvendigvis den raskeste når du har full oppakking med deg.

Det tok ikke lang tid før jakka måtte av. Det viste seg å skulle bli en riktig så fin dag dette her. Underveis måtte vi huske på å snu oss for å nyte utsikten. På andre siden av dalen kan du se både Jakta og Risenosa. Nøyaktig 3 timer etter start i bunnen av dalen, nådde vi Patchellhytta. Nå var planen å få i oss en deilig matpakke og noe varmt å drikke, før vi tok turen videre opp til Slogen. Å sette seg ned etter den bratte kneika med tung sekk, var en sann befrielse. Nevøen min Sondre prøvde seg forsiktig med ”…kan vi ikke ta Slogen i morgen da kanskje??”

Slogen neste!

Altså, jeg skal innrømme at det var utrolig digg å sette seg ned etter turen opp fra bilen, men vi hadde ikke gått mer enn i 3 timer. Og det var i dag solen skinte og det var knapt et vindpust, så nei dessverre – Slogen skal vi ta i dag… (hilsen tante Grusom!)

Med en superlett dagstursekk med drikke, snacks og en ekstra jakke, er derfor hele turfølget på 3 voksne og 4 ungdommer klare for å nå toppen av Slogen.

Slogen virkelig troner ene og alene bak Patchellhytta og er en utrolig flott fjelltopp. Retningen er ikke så vanskelig å peile ut, men stien kan være litt vanskelig å finne. Det første stykket opp er stien merket godt med DNT´s røde T´er og varder. Når det på et parti flater litt ut, skal du skrå raskt til venstre. I begynnelsen er det egentlig ikke så vanskelig å ta feil, men det er jo tross alt bare stein, så det er lett å plutselig finne sin egen vei i steinrøysa.

Når du står ved hytta og ser opp mot Slogen, ser du to mindre hauger på østsiden av fjellet. Selv om det kanskje ikke ser mest naturlig ut å gå der, så går ruta over disse to haugene på 1.146 og 1.205 meter.

Over den første haugen på vei til Slogen går vi derfor feil og får prøvd oss litt på noen bratte partier. En liten oppvarming til hva som venter oss videre. Vi ser hele tiden Slogen foran oss og det er virkelig et par partier der jeg lurer på hvor man egentlig skal gå. Det er mange som har tatt turen denne tirsdagen i august, og vi ser jo at alle finner veien opp. Og da skal jo vi klare det også.

Første mann opp – eller ikke…

Etter den første av to mindre fjellknausene før den siste stigningen til selve Slogen, tar vi en lengre pause og inntar litt snacks og drikke. Herfra bestemmer vi at vi går opp til toppen i det tempoet vi selv vil. Gutta tar nærmest fart og er på vei opp til toppen før vi andre har rukket å få på oss sekkene igjen. Jeg tar følge med Marte og vi går sakte, men sikkert opp mot toppen. Det begynner å bli bratt og vi tar pauser hyppigere og hyppigere.

På et punkt passerer vi faktisk guttene som har satt seg ned og er musestille. Nyter de utsikten eller hva gjør de? De blir sittende lenge og jeg og Marte fortsetter bare videre. Jeg tror pusten gikk litt ut av de to spreke ungdommene. Jeg klarer knapt å holde følge med Marte og begynner å innse at jeg kanskje ikke er i så god form som jeg tror.

De siste 20 meterne er jammen meg bratte. Jeg lurer på hvordan så mange i det hele tatt takler denne toppen. Her er det virkelig luftig. Jeg har forså vidt ikke noe problem med å komme meg opp, men jeg har returen i tankene. Ned er jo alltid mye verre enn opp!

Jeg prøver å la være å tenke på at hvis jeg sklir og faller her, ja da kan det gjøre vondt og jeg faller lenge. Jeg kikker bak meg og avstanden til guttene har virkelig blitt stor. Har de tenkt å ta turen hele veien opp eller har de gitt seg?

Marte og jeg lar de som er på vei ned passere. Noen er ganske så stive i blikket og får heldigvis god hjelp av sine turkamerater. Vi klyver det siste stykket opp og plutselig åpner hele Sunnmøre seg under oss. Wow! For en utsikt! All frykt og redsel over de bratte partiene er glemt der vi nå står og nyter en 360-graders utsikt.

Selve platået, hvis det i det hele tatt kan kalles et platå, på toppen av Slogen er ikke veldig stort. Vi finner oss en fin plass mellom steinene og tar frem matpakke og drikke. Vi ser at guttene har begynt å gå igjen og om litt tipper de toppen de også. Jeg spør Sondre om hva som skjedde nedi steinrøysa der og om de hadde tenkt å gi seg. Nei, de var visst ganske så slitne og trengte en pause og så grublet de litt på denne toppen da, men konklusjonen var at hadde de gått så langt, så skulle de jammen meg helt til toppen! Fine ungdommer altså!

Etterhvert dukker min venninne Elin opp også. Jeg ser at hun ikke er superkomfortabel med å være på toppen. Hun sier at de 2 siste i følget vårt hadde bestemt seg for å snu. Og med et snev av høydeskrekk er nok det veldig lurt. Det er ikke her du utfordrer den akkurat. Vi knipser bilder og nyter utsikten, men til slutt kommer tiden for returen.

For en natur, for et fjell og for en topp! Jeg må si at Slogen er den mest spektakulære toppen jeg har vært på og også den mest tekniske. Det er ikke det at den er superteknisk, men det er et par veldig luftige og bratte partier. Anbefales ikke hvis du har høydeskrekk. Du må klyve, men ikke klatre. Vi møtte både barn helt ned i 10 år og også flere firbente. Jeg er imponert over alle som tar turen opp til Slogen altså!

Vel nede fra det bratteste partiet, er det plutselig veldig enkelt å gå. Gutta foreslår at vi tar en annen vei tilbake. De syns det ser kortere ut å gå ned ved det store snøpartiet og så videre bortover derfra. Jeg hadde sett flere som gikk ned der da vi var på vei opp, så det måtte jo være mulig. Vi ble med på forslaget og benyttet snøen som akebakke. Det gikk derfor radig ned dette partiet. Vel nede var det ganske mye fuktige steiner med mose på, så her gikk det heller litt sakte. Omsider kommer vi inn på stien vi tidligere hadde tatt av på vei opp, og vi kunne skimte Patchellhytta nedenfor. Ungdommene fikk igjen opp farten mens jeg og Elin skravler og tusler rolig ned til hytta.

(NB! Det er ikke merket sti opp til Slogen, men ruta går over de 2 haugene som beskrevet da vi gikk opp. Det anbefales ikke å gå utenfor ruta hvis du ikke er vant til å ferdes utenfor opptråkkede stier. Gå bare på store snøfelt hvis du har kontroll. Full fart her uten å klare å bremse kan få fatale følger!)

Når vi omsider ankommer hytta, har vi vært ute på tur i 8 timer. Det er ikke helt feil med en god hjemmelaget biff burgund i gryta og litt rødvin i glasset (Ja, vi hadde litt tunge sekker opp til Patchellhytta).

Patchellhytta

Stor hytte med 72 sengeplasser (21 senger kan forhåndsreserveres).

Opprinnelig er Patchellhytta den gamle steinbua som er her. Den ble satt opp på 1920-tallet av en fjellkar med navn Charles Watson Patchell. Patchell var en ivrig fjellvandrer og -klatrer og ferierte sommer etter sommer i dette området. Av mangel på en hytte, fikk han satt opp den første Patchellhytta. Etter flere års forfall, ble den ble restaurert på slutten av 1970-tallet og har siden blir jevnlig vedlikeholdt og kan fortsatt benyttes av turfolk. I 1964 kom den nye Patchellhytta som senere ble påbygd i 2011. I 2014 kom også den siste bygningen opp, sikringsbua med 15 ekstra sengeplasser og et nytt toalettanlegg.

Hovedhytta har etter utbygging nå hele 2 kjøkken og 2 stueområder. Den ene stua er mer en peisestue og den andre spisestue tilknyttet en åpen kjøkkenløsning. På vår tur var vi mellom 20 og 25 gjester, men det føltes aldri trangt. Flere kom innom for å spise matpakka på vei opp til Slogen og forsvant igjen etter det. Er du her en solskinnshelg på høsten eller i de travleste sommerperiodene, ville jeg kanskje booket sengeplass på forhånd. Husk at du alltid uansett får en madrass og et sted å sove om det er fullt. Det er hyttevakter på hytta i sesong.

• Eget rom for deg med hund (inngang på baksiden av hytta).
• Hytta har solcellestrøm
• Matlaging på gasskomfyr
• Proviantlager
• Hytta er en del av ruta Hjørundfjorden rundt
• Patchellhytta driftes av Ålseund-Sunnmøre Turistforening

Praktisk info om turen opp til Slogen:

• Lengde: Fra Patchellhytta er det 3 km opp til toppen.
• Tidsforbruk: Beregn 4-5 timer tur/retur. (Vi brukte 5 timer med pauser).
• Dagstursekk med litt drikke, snacks, tørr trøye, ekstra vindjakke etc.
• Sesong: Juni-September
• Nivå: Krevende

Fra Skylstad (parkeringen) til Patchellhytta er det 3,5 km. Vi brukte 3 timer opp med små pauser (og full oppakning).

Turen ble gjennomført august 2018